Dårligere tv med digitalt bakkenett

Overgang til det digitale bakkenettet vil redusere tv-tilbudet, advarer analytiker Tore Aarønæs.

Det hersker en stor forvirring i fjernsynsmarkedet rundt innføringen av digital kringkasting av tv, både når det gjelder innhold, distribusjon og teknologi.

Telekomanalytiker Tore Aarønæs i Norsk Telecom har publisert en rapport om dette markedet TeleINfo TV . Rapporten peker på en rekke trender for morgendagens fjernsynsmarked. I tillegg presenteres fakta og nøkkeltall for fjernsynsbransjen.

I rapporten pekes det også på at markedsmulighetene for det nye digitale bakkenettet trolig er vesentlig mindre enn mange tidligere har forespeilet seg.

� Det blir en blåmandag når mange nordmenn oppdager at en overgang fra analog til digital kringkasting faktisk reduserer tv-tilbudet for dem som ikke ønsker å betale mer enn kringkastingsavgiften for å se på fjernsyn, sier Aarønæs til digi.no.

Det er mange aktører i det norske fjernsynsmarkedet som nå kjemper en markeds- og teknologikamp om store penger.

Tv-reklame anslås å utgjøre rundt tre milliarder kroner i året. I tillegg kommer lisenspenger på rundt fire milliarder kroner og abonnementsavgiften til distributørene som kan være alt fra kabel distributører som Canal Digital, GET og Viasat til digitalt bakkenett og satellitt eller parabol.

Aarønæs tror at overføring av tv over bredbånd trolig vil ta mer av fjernsynskaken.

Internett med mulighet for trippeltjenester som fasttelefoni, bredbånd og fjernsyn levert på en samlet aksess framover vil transportere stadig mer tv-innhold. Tjenestene kan fungere på en ADSL-linje, men er mest stabil på fiber og foreløpig er det fiber som dominerer. I Norge er det Lyse Tele som har kommet lengst med denne trippeltjenesten over fibernettet.

Det anslås at det i dag kan være rundt 90.000 fiberkunder i Norge. Lyse Tele rapporterer at de nå har 72.000 kontrakter, hvorav 50.000 er operative på tjenesten med nettopp tv, telefoni og data over fiberbredbånd.

� Det er nå en begynnende trend at folk ikke lenger vil bli styrt av noen kringkastingssjefer som bestemmer tv-innholdet til fastsatte tider. Stadig flere vil se serier og nyheter når det måtte passe dem. Vi kan vel forvente mer anarkistiske tilstander, der kunden selv bestemmer over innholdet, sier han til digi.no.

I USA har allerede produsenten av den populære tv-serien Frustrerte Fruer valgt å tilby serien eksklusivt til en bredbåndsaktør i stedet for en populær tv-kanal.

� Det vil helt sikkert innebære at bredbåndsaktøren og produsenten vil klippe og legge til reklame, og kanskje heller fordele fortjenesten mer likt seg imellom. Ettersom produsenten har valgt Internett som en distribusjonskanal, er det åpenbart at det har vært mer å hente kommersielt her, sier Aarønæs.

Også tv-ekspert Torbjørn Leidal har tidligere uttalt til digi.no at 2007 vil være et gjennombrudd for utvikling av Internett og tv.

    Les også:

Markedet i Norge har så langt ikke vært stort nok til at de store amerikanske innholdsselskapene vil finne det bryet verd å tilby kjøp-og-se-på muligheter for serier som Lost, 24 og Frustrerte Fruer.

Likevel er Norge på linje med Sverige og Italia de land i Europa som har kommet lengst på dette.

England domineres fortsatt totalt av satellittbasert tv. Med Lyse Tele og andre aktører vil det i løpet av året trolig være over 100.000 bruker som har teknikken som skal til på plass. Da er det mulige markedet stort nok for at amerikanske innholdsprodusenter vil sette i gang, spår Leidal.

Til toppen