Data-adelen på vei til skifteretten

Ukjent for de fleste, men det var fotokopieringsgiganten Xerox som i løpet av ti år - fra 1970 til 1980 - skapte det meste av den teknologien vi i dag omgir oss med.

Når vi klikker på en mus for å åpne et program, når vi lager overlappende vinduer på skjermen vår, når vi bruker tekstbehandling, når vi endrer fontene på bokstavene eller endrer skrifttype fra Times New Roman til Britannic Bold, når vi sender e-post, når vi bruker tre-dimensjonal grafikk på skjermen - alt dette og mer til - er oppfunnet av Xerox. Ja, selv verdens første virus ble laget av Xerox - ved et uhell.

Men Xerox klarte aldri å tjene fem øre på sine oppfinnelser. Forsøket på å bli en databedrift lyktes heller aldri. De har også slitt innenfor sitt egentlige område: kopieringsmaskiner og skrivere. I dag er Xerox bare en skygge av seg selv - og sannsynligvis på vei til skifteretten.

Men historien om Xerox må aldri glemmes:

Kopieringsmaskinen ble oppfunnet av IBM. Hvilket marked har en slik maskin, undret IBM. Og foretok en markedsundersøkelse. Den viste at det ikke fantes marked for kopieringsmaskiner. Dermed var det fritt frem for Xerox. Hva gjorde IBM feil? Markedsundersøkelsen tok sitt utgangspunkt i at folk bare ville ta én kopi av de sidene en ønsket å kopiere. Faktum ble at en tok mange kopier. En situasjon en ikke kunne forutse. Og et typisk eksempel på at teknologi skaper et behov, det dekker ikke et allerede eksisterende behov.

På slutten av 60-tallet tjente Xerox så mye penger at de fant å måtte bruke det til noe. Data var fremtiden. De etablerte følgelig et forskningsenter i Palo Alto utenfor Stanford. Dette forskningssenteret (PARC) fikk frie tøyler.

Forskningsparken trakk i løpet av kort tid til seg noen av de fremste hjernene i amerikansk forskning - blant dem flere Nobel-prisvinnere. Noe som ikke var vanskelig. USA drev på den tiden en Vietnam-krig. Det førte til at det amerikanske forsvaret brukte alle pengene på kuler og krutt, og ikke på forskning. Forsvaret, som tidligere tiltrakk seg de ypperste hjerner, var i en periode ikke noen lekegrind for nye begavelser.

PARC skapte det meste i løpet av 70-årene:

  • Alan Kay var en av flere forskere som fant sin plass på PARC. Det første produktet som kom ut av PARC (august 1971) ble laget av Alan Kay og hans gruppe: Smalltalk. Smalltalk er et objektorientert programmeringsspråk - mye på linje med Nygaard/Dahls Simula flere år tidligere. Objektorientert programmering er grunnstammen i alle moderne programmeringsspråk i dag, inkludert Java.
  • I november samme år kommer også et direkte matnyttig produkt for Xerox - laserskriveren - utviklet av Gary Starkweather. Han kom fra Xeroxs tradisjonelle forskningsenhet på østkysten. Laserskriveren er det eneste produktet som Xerox tok patent på og gjorde til sitt, men bare etter mye mye nøling - faktisk hele fem år. IBM klarte derfor å få ut på markedet en laserskriver før Xerox.
  • I mai 1973 tar en av forskerne på PARC - Robert Metcalfe - patent på sin nye oppfinnelse - et lokalnett som han kalte Ethernet. Det skulle senere bli markedsledende innen sitt område.
  • Fra september 1972 til april 1973 arbeider PARC frem verdens første personlige datamaskin. Maskinen blir hetende Alto. Den var alt det Kay hadde beskrevet: den var interaktiv, brukeren fikk umiddelbart svar på sine instruksjoner, den hadde skjerm og kunne vise bilder og tekst, og den var personlig - brukeren hadde maskinen helt for seg selv og delte den ikke med andre.
  • Mellom 1974 og 1975 ble det grafiske brukergrensesnitt og det brukervennlige tekstbehandlingssystemet skapt slik vi kjenner det i dag, men nå under navnene Windows og Word - begge kjente Microsoft-produkter, men altså ikke skapt av Microsoft, men i PARC - 10-15 år før Microsoft gjorde dem om til kommersielle produkter.
  • I desember 1978 lammes samtlige Alto-maskiner på PARC ved et uhell. Årsaken var at en liten programmingsbit - senere kalt The Worm -, som skulle teste en kontrollfunksjon over Ethernet, plutselig oppførte seg helt anderledes enn forventet: Den "trodde" at den mistet et segment, og praktisk talt løp gjennom hele nettverket for å finne det manglende segmentet. Resultatet var at samtlige Alto-maskiner "døde".
  • I desember 1979 kunne en ung ingeniør som heter James Clark, presentere en datamaskin for 3-dimensjonal grafikk kalt Geometry Engine. James Clark ble senere grunnleggeren av Netscape. Det bemerkelsesverdige ved James Clarks maskin var også at den brukte en ny og mer avansert form for mikroprosessor - VLSI (Very Large Scale Integration). Utviklingen av VLSI førte til at datateknologi kunne brukes nesten overalt, i første rekke i forbruksartikler, som mobiltelefonen og digital kommunikasjon, mikroprosessor i vaskemaskiner, TV-er og biler (airbag, styring av speil, etc).
  • Så 27. april 1981 ble PARCs forskningsinnsats kronet med lanseringen av fremtidens datamaskin - The Star Xerox 8010 arbeidsstasjon - maskinen som forente tradisjonell databehandling med kontorfunksjoner. Den hadde grafisk brukergrensesnitt, tekstbehandling, objektorientert programmering - og kunne kommisere via Ethernet.

Tre måneder etter skulle IBM lansere sin PC. Den hadde ikke mus og "pek-og-klikk"-funksjoner; den hadde ikke "vinduer" og "rullegardiner", heller ikke "ikoner", den hadde ikke e-post, og den kunne ikke kommunisere med en annen PC. Alt det hadde Star-maskinen.

Fra det øyeblikk IBM lanserte sin PC, sloknet "Stjernen", og med den Xeroxs betydning for den videre datautviklingen.

Og forskerne selv? Ja, de satte preg på den videre utvikling i nye roller utenfor Xerox: Bill Metcalfe dannet sitt eget selskap, 3Com, for utvikling og salg av Ethernet; James Clark dannet først Silicon Graphics basert på sitt arbeid med 3-dimensjonal grafikk; senere startet han opp Netscape; Alan Kay har jobbet både hos Atari og Apple, før han i dag arbeider som forsker ved Walt Disney-studioene; Gary Starkweather (oppfinneren av laserskriveren) begynte først hos Apple før han nå arbeider hos Microsoft. Charles Simonyi jobber hos Microsoft med utviklingen av Word.

Den viktigste enkelthendelsen som førte til at Xerox forsvant ut av soga, var et besøk av en ung mann og hans venner en desemberdag i 1979. Denne unge mannen var en 24-åring med bare grunnleggende teknisk bakgrunn og som ikke hadde fullført sin skolegang, men heller dratt til India for å studere Zen-buddhisme. Han så Star-maskinen og det grafiske brukergrensesnittet, og skjønte at dette var fremtiden.

Det besøket endret alt. Han ville lage den første kommersielle versjonen av det grafiske brukergrensesnittet.

Men han trengte hjelp til dette. Han henvendte seg til en kamerat - som ledet et mindre datafirma i Seattle. Denne kameraten påtok seg å utvikle det grafiske brukergrensesnittet. Senere stjal han hele idéen og brukte den i sitt eget selskap. På det ble han verdens rikeste mann.

Du stjal Windows fra meg, klaget senere Steve Jobs. Men Bill Gates har et godt poeng tilbake: Steve Jobs "stjal" Windows fra Xerox - i den grad det er mulig å stjele en idé.

Og Xerox? De forble ved sin kopieringsmaskin. De tapte markedsandeler til japanerne på enklere bord-maskiner; lot HP introdusere verdens første blekkskriver i 1984 og lanserte seg selv uten hell som "The Document Company" rundt oppfinnelsen av den digitale kopieringsmaskin i 1994.

Siden har ingenting skjedd. Annet enn tapte markedsandeler, fåfengte satsinger inn på nye områder, store økonomiske tap, og en tung vei å gå for å unngå konkurs i løpet av 2001.

Arild Haraldsen

Til toppen