JUSS OG SAMFUNN

Dataidealister møter virkeligheten

Ville gjøre verden bedre og mer åpen, endte som støttespillere for massiv overvåkning.

Før kunne det vitses om at CIA-agent Zuckerberg gjorde et genistrek ved å innføre selvbetjent etterretning. Etter PRISM-avsløringene er det ikke like morsomt.
Før kunne det vitses om at CIA-agent Zuckerberg gjorde et genistrek ved å innføre selvbetjent etterretning. Etter PRISM-avsløringene er det ikke like morsomt. Bilde: David Paul Morris/Bloomberg via Getty Images/All Over Press
13. juni 2013 - 08:13

Washington (NTB-AFP): De unge idealistene som grunnla noen av verdens mest vellykkede teknologibedrifter, er nå fanget midt i striden om USAs enorme overvåkingsprogram.

Den store ironien er at firmaene som nå anklages for å være en del av det orwellianske overvåkingsnettverket startet opp med luftige idealer om åpenhet og tilgjengelighet.

Hos Facebook heter det at de ville gjøre verden åpnere og mer «connected», mens Googles drøm var «å organisere verdens informasjon og gjøre den tilgjengelig og nyttig».

– Etter hvert som de begynte å tjene milliarder, var de kanskje ikke så idealistiske lenger, sier Roger Kay ved Endpoint Technologies.

Tjene penger
– De måtte bestemme seg for om de skulle tjene penger framfor å ivareta rettighetene til brukerne sine, sier han videre.

Ifølge Joseph Hall ved Center for Democracy and Technology samler firmaer som Google, Facebook og Apple opp enorme mengder data, for å tjene penger på det. Men de blir dermed også naturlige mål for politi og etterretning.

Hall sier at det ikke minst er når de børsnoteres, at selskapene modnes fordi det er mye press for å gjøre andre ting enn de opprinnelige idealistiske målsettingene.

– De må skape verdier for sine aksjonærer, påpeker han.

Pålegger
I henhold til PRISM-programmet som ble avdekket i forrige uke, kan National Security Agency pålegge datafirmaene å gi dem tilgang til e-post, online-chatting, bilder, filer, videoer og annet som er lastet opp av utenlandske brukere.

Noen av de største datafirmaene er fanget opp i programmet, blant dem Microsoft, Yahoo, Google, Facebook, Apple, PalTalk, AOL, Skype og YouTube.

Alle sammen bedyrer at de ikke har gitt NSA direkte tilgang til kundedataene, men kun gir fra seg data når loven krever det.

Kontroversen i USA kommer på samme tid som andre land, blant dem Kina, bruker datateknologi til å spionere på sine borgere, og det skaper frykt for at internett er i ferd med å undergraves av flere lands myndigheter.

Overtramp
– Myndighetenes uberettigede overvåking er et overtramp mot grunnleggende menneskerettigheter som truer selve grunnlaget for et demokratisk samfunn, sier Tim Berners-Lee, som oppfant verdensveven WWW, til Financial Times.

– Jeg oppfordrer alle webbrukere til å kreve bedre juridisk beskyttelse for sin online-kommunikasjon, inkludert retten til å informeres når noen ber om eller lagrer dataene deres, sier han videre.

Lee og andre internettpionerer har alltid sett på nettet som en metode for å fremme individuell frihet. Hans World Wide Web Foundation har som målsetting å «arbeide for en verden der alle kan bruke nettet til fritt å kommunisere, samarbeide og være kreativ ved å bygge broer over splittelser som truer over vår felles framtid».

Store Bror
Etter hvert ser selskapene ut som Storebror i George Orwells roman, mener Kay. Men han legger til at det er vanskelig å vite hva som foregår om man ikke får tilgang på sikkerhetsklarert informasjon.

Han understreker imidlertid at fortsatt suksess er avhengig av at selskapene beskytter sine kunders privatliv, og at de må forsikre kundene om at all informasjon er beskyttet.

Kay mener kundene til teknologigigantene alltid har følt at de kunne stole på dem, men at det nå er fare for at folk blir kyniske og mister troen på dem. (©NTB)

    Les også:

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.