Torbjørn Røe Isaksen var en av de fem Høyre-representantene som stemt mot DLD i Stortinget. Det var imidlertid ikke nok til å stoppe det. (Bilde: Marius Jørgenrud)

Datalagringsdirektivet vedtatt

89 mot 80 stemmer. Fem fra Høyre stemte nei.

Det svært omstridte datalagringsdirektivet (DLD) ble mandag kveld vedtatt i Stortinget, med 89 mot 80 stemmer.

Avstemningen skjedde etter en lang og intens debatt, som varte hele dagen og langt ut på kvelden.

Bare Arbeiderpartiet var entydig for innføringen av direktivet. De to øvrige regjeringspartiene var mot. Det samme var Fremskrittspartiet.

Høyre var delt, og fem Høyre-representanter stemte nei til direktivet. Blant disse var Michael Tetzschner og Torbjørn Røe Isaksen.

Implementeringen skal skje om ett år. Direktivet betyr at teleoperatører blir pålagt å lagre trafikkopplysninger om sine kunder i seks måneder. Dette gjelder både mobiltelefoni, e-post og andre bevegelser på Internett. Innholdet i e-post, tekstmeldinger etc. blir ikke lagret. Det blir heller ikke opplysninger om hvilke nettsider man har oppsøkt.

En mer detaljert gjennomgang av hva direktivet innebærer finner du på Wikipedia.

I henhold til avtalen mellom AP og Høyre vil man i Norge ha rett til å se data DLD-dataene om seg selv.

Opplysningene skal kun hentes ut som følge av en rettslig kjennelse i saker der det foreligger mistanke om kriminalitet med en strafferamme på minst fire år.

I slutten av forre uke inngikk Høyre og Arbeiderpartiet forlik om DLD, men rekkene ble likevel ikke sluttet i Høyre.

Leder Anders Brenna i aksjonen Stopp Datalagringsdirektivet har varslet rettslige skritt mot direktivet dersom det blir innført. Dette gjentok han i Aktuelt på NRK2 mandag kveld.

Til toppen