JUSS OG SAMFUNN

Dataspill en naturlig del av norske barns hverdag

En ny undersøkelse fra SAFT-prosjektet og MMI, viser at norske barn bruker mye tid på dataspill, men lite tyder på at barna tar skade av dette.

Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
10. des. 2003 - 12:45

9 av 10 norske barn mellom 9 og 16 år spiller TV- og dataspill, ifølge undersøkelsen fra SAFT-prosjektet og MMI.

- Det er på tide at voksne tar barnas spillglede på alvor, gjerne ved å legge harde pakker under juletreet, sier prosjektkoordinator for SAFT, Elisabeth Staksrud, i en pressemelding.

    Les også:

SAFT er et opplysningsprosjekt for trygg bruk av nye medier, støttet av EUs handlingsplan for sikker bruk av Internett. Norge, Danmark, Irland, Island og Sverige er med i prosjektet, som ledes av Statens filmtilsyn.

Den kvantitative studien er gjort av Markeds- og Mediainstituttet (MMI), som er en av partnerne i SAFT.

Studien viser at online dataspill er det norske barn og ungdommer bruker mest på Internett, etterfulgt av e-post og sider med nedlastbar av musikk. Totalt i de fem landene spiller barn i gjennomsnitt 2,3 timer pr uke. Jenter spiller nesten like mye som gutter, men gutter spiller mer på nett. 3 prosent av guttene oppgir at de spiller 20 timer eller mer i uka. 16 prosent av guttene og 7 prosent av jentene spiller TV- og dataspill 5 til 7 dager i uka.

- Spill er en naturlig del av hverdagen til norske barn og unge. Derfor er det viktig at foreldre følger opp de unges lek, gjerne ved å fatte interesse for hvilke spill ungene spiller, sier Staksrud.

Undersøkelsen viser at omtrent fire av ti ungdommer over 15 år spiller spill via Internett med folk de ikke kjenner. Jenter og yngre barn spiller oftest alene.

Når det gjelder valg av spill både online og offline, oppgir gutter generelt at de foretrekker action i form av sportsspill og skyting, samt militære strategispill. Jenter foretrekker sosiale strategispill og spill hvor vold og konflikter er skjult i historien. Jentene ønsker også å ha kontroll og overoppsyn i spillsituasjonen, for eksempel i "gudespill" som Sims.

Jørgen Kirksæther, en doktorgradskandidat i videospillhistorie, -politikk og

-estetikk som til daglig arbeider med Barne- og familiedepartementets "Tiltaksplan for barn, unge og Internett", registrerer en økende bekymring blant foreldre og lærere med hensyn til barn og unges bruk av spill.

- Mange foreldre er bekymret fordi spillverdenen er en verden de ikke kjenner. Voksne har også en tendens til å fokusere på fotorealismen i spillene, mens barna ofte oppfatter de voksnes bekymring som et resultat av manglende evne til å se på spill som lek og fiksjon, sier Kirksæther i pressemeldingen.

Spillbransjen i Europa har nylig lansert PEGI, et sett av symboler for å merke spill med aldersgrenser og innholdsdeklarasjon, som skal gjøre det enklere for foreldre å vite hvilke spill barna deres kjøper og spiller.

67 prosent av norske foreldre sier at de i stor eller noen grad har oppsyn med barnas bruk av spill, og godt over halvparten av de unge mener at foreldrene har god oversikt over spillingen deres. Det er ingen forskjell i omfanget av spillingen til barn som kommer hjem til tomt hus etter skolen og barn som har noen hjemme. Barn med foreldre som ikke bor sammen spiller oftere dataspill enn de med foreldre som bor sammen.

I pressemeldingen fra SAFT vises det også til en ny rapport fra Medierådet for Børn og Unge i Danmark om barn og unges bruk av TV- og dataspill. Denne konkluderer med at det ikke kan bekreftes at spill kan virke skadelige på barn og unge. Rapporten peker på at dataspill er et nytt og positivt element i barns lek. Noen barn spiller likevel i et slikt omfang at det er en risiko for at barna kan utvikle en form for avhengighet som kan påvirke barnas sosiale liv. Rapporten framhever også at noen spill kan virke skremmende, særlig på mindre barn.

- Dataspill er en stor kilde til lek, læring og underholdning for mange barn. Vi må likevel være oppmerksomme på barn og unge som viser en overdreven bruk av slike spill. Jeg vil råde foreldre og lærere til å reagere dersom et barn velger bort andre sosiale aktiviteter, forlater bordet før måltidet er over, skulker skolen eller lignende til fordel for dataspill. Det er viktig å skape en balanse, og det kan kreve særlig oppmerksomhet fra de voksne, sier Susanne Boe, koordinator for SAFT-prosjektet i Danmark ved Medierådet for Børn og Unge.

Den danske rapporten finner du her.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra