Datateknologi styrer Mars-ferd

En IBM 32-bit RS/6000 har hovedansvaret for at en av de mest ambisiøse ubemannede romferder ender som planlagt, på landingsstedet i en uttørket dal i Ares Vallis, nær Mars ekvator. Interessen for prosjektet er stort, blant annet fordi en kan følge nesten hver bevegelse på Internett.

Det mest spennende med denne Mars-ferden er en liten bil, Sojourner, som ved hjelp av et eget styringssystem skal kjøre rundt på Mars overflate. Systemet skal kunne føre bilen i de fleste situasjoner en kan forutse hende. Om forskerne på Jorden skulle ha styrt bilen ville ferden tatt svært lang tid, siden signalene vil bruke 41 minutter på ferden.

Dermed har den amerikanske luft- og romfartsorganisasjonen (NASA - National Aeronautics and Space Administration) valgt å gi Sojourner en viss grad av frihet til selv å velge hvor ferden går. Ved hjelp av en datamaskin fra Silicon Graphics skal ulike oppgaver løses, som behandling av bilder og ulike kontroll manøvrer for bilen. En Silicon Graphics Onyx2 og Octane arbeidsstasjon skal formidle og forhåndsbehandle alle data som Sojourner fanger opp, og videresende informasjonen via selve Mars Pathfinder som vil fungere som en slags relestasjon på Mars overflate.

Sojourner skal foruten å ta bilder av Mars overflate, ta geologiske prøver og gjøre tester på atmosfæren.

Mars Pathfinder landet ikke tilfeldig på USAs nasjonaldag, men vil likevel få en særdeles hard landing. I motsetning til de to Viking-sondene som landet på Mars for 21 år siden, vil Pathfinder ikke gå inn i bane rundt planeten, men gå direkte ned i atmosfæren, der farkosten skal lande på Mars' overflate.

Landingen skjer delvis ved hjelp av fallskjermer, men først og fremst ved hjelp av store plastballer med luft i, nærmest airbags, som skal ta av for fallet når Pathfinder treffer overflaten. I fallet vil elastisiteten gjøre at Pathfinder spretter opp i luften igjen flere ganger før den legger seg til ro.

Så vil systemene tømme luftballongene, før selve farkosten bretter seg ut, og bilen Sojourner kan kjøre av gårde.

Det som gjør denne romferden så spesiell er ikke bare det at det er et kjøretøy som skal kjøre av gårde på Mars' overflate. Det er også interessen for ferden. Alt som foregår vil interesserte verden rundt kunne følge med på fra ulike nettsteder, og dette gjør denne romferden til dem første som en kan følge direkte på Internett.

Erik Tandberg har fulgt internasjonal romforskning siden Sputnik, og mener at dette utvilsomt er en høydepunkt, selv om den første bemannede måneferden i 1969 rager høyere.

I 1976, da NASA sendte de to Viking-sondene til Mars, gikk farkostene inn i bane rundt planeten først, der de befant seg til forskerne på jorden hadde gjort beregningene om hvor sondene skulle gå ned i atmosfæren og lande. Mars Pathfinder skal etter at den har kommet fram til Mars, gå direkte ned i atmosfæren, noe som krever adskillig mere av datamaskinene om bord i Pathfinder enn i datamaskinene om bord i Viking.

- Vi ser i dag at den rollen Apollo-programmet spilte i utviklingen av datamaskinene gjorde teknologien tilgjengelig lenge før den ellers ville vært utviklet. Forskningen innenfor romfarten stiller stadig større krav til leverandørene, noe som igjen fører til mer forskning for å finne nye løsninger.

- Det må man også nå siden det er umulig å styre et fartøy som skal kjøre på Mars overflate hele tiden. Derfor er det viktig med et system som gjør at kjøretøyet kan føle seg fram på Mars sin overflate og reagere på uoverkommelige hindre.

- Vi ser at NASA i dag gjennomfører prosjekter mye rimeligere enn tidligere, og Pathfinder, sammen med Mars Surveyor som vil gå i bane rundt planeten for å kartlegge overflaten. I stedet for at en sonde skal gjøre alt, sprer en nå arbeidsoppgavene på flere og mindre sonder, sier Tandberg til digi.

Og når romfartøyene blir mindre, skrumper datamaskinene også. Mars Pathfinder fungerer også som testprosjekt for teknologi som skal utvikles for senere romferder til planeten. Det er for øvrig første gang en lanserer en farkost på noen planet som en skal gjøre på Mars i kveld.

Erik Tandberg tror at interessen for denne ferden nok også kommer som en følge av asteroiden ALH48001, som etter all sannsynlighet kommer fra Mars, og som inneholder spor flere forskere mener er rester etter tidligere liv på den røde planeten.

Flere Mars-ferder er planlagt i årene som kommer. NASA har på sin timeplan en bemannet ferd, med beregnet landing i 2019, 50 år etter Månelandingen. Men om det skjer er til syvende og sist et økonomisk spørsmål.

Planetfest'97

heter arrangementet til Planetary Society (PS), en ikke-kommersiell organisasjon med røtter fra den kalde krigen da den kjempet for fredelig utnyttelse av verdensrommet. PS har medlemmer over hele verden, og mange tusen av disse møtes i Pasadena, California, for å se direkte overføring av bilder fra Sojourner på Mars på storskjerm og på Internett.

Sendingene starter 4. juli og går fram til over helgen. Også etter 6. juli er det mulig å se bilder fra Mars fra de pågående utforskningen av Mars.

Fjernsynsbildene blir sendt både fra Mars Pathfinder og fra Sojourner, og blir sendt 60 millioner kilometer til NASA Jet

Propulsion Labs i Pasadena, California, der bildene blir overført via et Cisco datanett til en stor skjerm på Planetfest '97.

Ciscos nettverksløsning vil også gjøre det mulig for Internett-brukere å delta på planetfesten.

NASA venter storinnrykk

på sine Internett-sider til helgen når Mars Pathfinder lander på Mars, klokken 19.00 norsk tid. NASA har kapasitet til å ta unna 30 millioner besøkende som vil oppleve Mars.

Dermed setter NASA en aldri så liten rekord i å etablere det nettstedet med absolutt størst kapasitet i verdensvevens historie. Storinnrykket er først ventet fredag kveld norsk tid.

NASA har før selve landingen tilby både bilder og video fra landingssimulasjoner for Pathfinder. De første bildene etter at landingen har funnet sted vil bli overført rundt midnatt norsk tid.

Men moroa begynner først når Sojourner kjører ut fra Mars Pathfinder, for å starte på sin oppdagerferd over slettene i Ares Vallis. Bilder er ventet fra ca. halv fem natt til lørdag, norsk tid.

CNN og Discovery Channel skal legge om sine sendeskjemaer fredag for å sende direkte fra studio i forbindelse med Mars-landingen. CNNs spesialsending, "Journey to the Red Planet,", starter halv fem norsk tid fredag, mens Discovery starter fem.

Til toppen