– Det var et klart premiss for datalagringsdirektivet at innholdsdata ikke skal lagres, sier informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet. (Bilde: PST-bygget er fotografert av Marius Jørgenrud, Ove Skåra er fotografert av Hans Fredrik Asbjørnsen)

Datatilsynet avviser PST-forslag

– Klart premiss for DLD at innholdsdata ikke skal lagres, sier Ove Skåra.

Oslo (NTB): Politiets sikkerhetstjeneste mener hatefulle innlegg og trusler som legges ut på debattsider på nettet bør omfattes av datalagringsdirektivet (DLD). Datatilsynet er skeptisk.

    Les også:

Årsaken til at Datatilsynet er kritisk til forslaget fra PST, er at det ble satt noen grenser for hva som skulle kunne lagres av data da Stortinget i april i fjor vedtok å innføre datalagringsdirektivet.

– Det var et klart premiss for datalagringsdirektivet at innholdsdata ikke skal lagres, sier informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet til NRK.

PST mener derimot at lagring av slik informasjon er nødvendig for å etterforske trusler mot myndighetspersoner eller hatefulle ytringer, skriver Aftenposten.

IP-adresser
PST foreslår at hatefulle innlegg og trusler som legges ut på debattsider skal omfattes av datalagringsdirektivet. I et brev til Post- og teletilsynet skriver PST at norske virksomheter som tilbyr nettsteder hvor man kan komme med kommentarer og innlegg på debattsider, bør ha plikt til å lagre IP-adressen og når innlegget ble postet.

«Dette vil gjøre det mulig å identifisere hvilken IP-adresse som publiserte et gitt innlegg på et bestemt tidspunkt», skriver fungerende PST-sjef Roger Berg i høringsuttalelsen. PST mener at disse dataene er «helt nødvendige for at myndighetene skal kunne etterforske slike saker».

De fleste avisenes nettsteder gir leserne mulighet til å kommentere artikler og nyheter, og flere har også egne debattsider for mange forskjellige tema.

– Kan ikke etterkommes
Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, sier til Aftenposten at han forstår at PST ønsker en slik utvidelse av datalagringsdirektivet, men sier at norske medier ikke kan etterkomme noe slikt.

– Det berører både kildevernet og retten til å redigere mediene som man vil innenfor norsk lov. Dessuten er det et sentralt poeng for journalister at man må være uavhengige overfor statsmakten. Det må også folk være trygge på, sier Kokkvold.

Seksjonssjef Fredrik W. Knudsen i Post- og teletilsynet sier at det må en politisk avklaring til om rammene for hva som skal lagres skal endres slik PST foreslår. En slik endring er det lite sannsynlig at politikerne vil gå med på.

EU-direktivet skulle etter planen ha vært innført i Norge i 1. april i år, men implementeringen er utsatt flere ganger og det jobbes nå med 1. januar 2013 som mål. (©NTB)

Til toppen