Datatilsynet forbereder sin årsrapport som skal gis ut i begynnelsen av mars. Noen av hovedtallene er allerede klare:
- 5.876 saker ble behandlet i 1997, mot 6.049 i 1996
- Det ble gitt konsesjon til 2.419 personregistre (571 offentlige, 1.848 private) mot 2.713 i 1996
- 10 saker gjaldt klager mot Datatilsynets vedtak, mot 15 i 1996 og 33 i 1997. I ett tilfelle ble Datatilsynets vedtak i en tidligere klagesak omgjort av Justisdepartementet
- Tallet på høringssaker økte fra 39 i 1996 til 171 i 1997
- Det ble gjennomført 26 kontroller: 7 på kunderegistre, 4 på bydeler i Oslo, 4 på adgangskontroll, 10 på offentlig videoovervåking, 1 på legesenter.
- Selv om statistikken viser nedgang i antall saker, føler vi at vi får stadig mer å gjøre, sier informasjonssjef Hege Njaa.
- Sakene er ofte større og tyngre, og de reiser problemstillinger innen flere felter, som gjør at vi må granske dem både juridisk og teknologisk. Dette gjelder spesielt de mange nye sakene innen Internett-tilknytning og elektroniske spor.
Datatilsynet er verken overbemannet eller overbemidlet, ifølge informasjonssjefen.
- Vi har høy kompetanse innen jus, teknologi og administrasjon. Vi teller 19 kvinner og menn, med en gjennomsnittsalder på 35 år. Vi har fått til en liten lønnsforbedring for teknologene, men de og juristene ligger nok ganske lavt i forhold til det de kunne oppnådd på andre arbeidsplasser. Vi skilter med et stort engasjement, og vi tror på det vi gjør.
1998 blir det første året Datatilsynet kan summere sine midler med et åttesifret tall.
- Økningen fra 1996 til 1997 var på 288.000 kroner til 9,2 millioner. Det ligger vel noe under indeksregulering. Men i fjor høst plusset Stortinget på i forhold til regjeringens forslag, og vi bevilges godt over 10 millioner kroner. Noe av økningen går til øremerkede stillinger.
Instrukskrangelen mellom Datatilsynets direktør Georg Apenes og styreformannen Halvdan Skard har påført den lille arbeidsplassen en belastning den gjerne skulle vært foruten.
- Vi synes det kunne vært rimelig å fortsette å arbeide slik vi har gjort i nærmere tjue år, sier Njaa.
- Departementet har bekreftet i en faks at det ikke blir noen instruks, men sier samtidig at det vil medvirke til en avklaring av oppgavene mellom direktør og styre.
Det har i dag vært et nytt møte mellom Justisdepartementet, Apenes og Skard.
- Departementet bekreftet at det ikke blir noen instruks før den nye loven om behandling av personopplysninger trer i kraft, sier Apenes.
- Jeg har inntrykk av at departementet håper at ting vil gå seg til under marsjen. Men dersom den nye loven formes etter Skard-utvalgets innstilling, blir det store endringer.
Ifølge timeplanen skal den nye loven behandles i Stortinget i høstsesjonen, men det er ikke alle som forventer et vedtak som kan gjøres gjeldende så tidlig som 1. januar 1999.
