Både Datatilsynet og Forbrukerombudet mener at krav om forhåndssamtykke fra forbruker er et bedre alternativ enn et reservasjonsregister. Den generelt sterke uviljen mot telefonsalg taler for at samtykke bør innhentes, heter det i en pressemelding om ombudets og tilsynets høringsuttalelser til Barne- og familiedepartementets forslag til endringer i markedsføringsloven og gjennomføring av EU-direktivene om fjernsalg og sammenliknende reklame.
I høringsnotatet fra departementet er det foreslått at telefonmarkedsføring ikke skal reguleres på lik linje med de andre kanalene, og departementet argumenterer med at innhenting av forhåndssamtykke ved telefonsalg vil skape store praktiske problemer. Videre argumenteres det med at forhåndssamtykke vil ha næringsmessige konsekvenser og at forbrukerhensynet ivaretas ved opprettelsen av et effektivt reservasjonsregister.
Både Datatilsynet og Forbrukerombudet er uenig med departementet på dette punktet og mener at telefonsalg ikke skal behandles på annen måte enn de andre markedsføringsformene. Forbrukere som ønsker telefonsalg skal kunne gi sitt samtykke til det. Med dette utgangspunktet kan markedsførere og næringsdrivende lage sine egistre, slik at markedsføringen blir mer målrettet og forbrukeren vil være positiv til henvendelsen, understreker Forbrukerombudet i sin høringsuttalelse.
Begge instansene legger vekt på at den enkelte forbruker får anledning til å samtykke til å motta reklame som kan oppfattes som belastende og forstyrrende, og som innebærer en inntrengning i den private sfære. De støtter departementets forslag om å stille krav om forhåndssamtykke ved markedsføing via telefaks, automatiske oppringningsmaskiner og mobiltelefon.
Bruk av tekstmeldinger og e-post til direktemarkedsføring er økende, og Datatilsynet har registrert at en vesentlig del av målgruppen er barn og unge. Både tilsynet og ombudet mener at personer under 15 år ikke skal kunne gi samtykke til slik markedsføring.
