I en høringsuttalelse i forbindelse med et høringsnotat angående rasjonalisering av konkursbobehandlingen ved bruk av elektronisk informasjonsutveksling, utgitt av Justis- og Politidepartementet den 13. november i fjor, stiller Datatilsynet seg negativ til en søkbar og fullstendig publisering av blant annet Konkursregisteret.
I høringsnotatet foreslås det at en tar i bruk nye virkemidler for å rasjonalisere konkursbehandlingen, herunder å forenkle tilgangen til registrert informasjon om skyldnere og konkursbo som helhet.
Datatilsynet har forståelse for dette ønsket, men mener høringsuttalelsen kun vektlegger bestemmelser i Offentlighetsloven og Forvaltningsloven, mens Personopplysningsloven nærmest er glemt.
Informasjonssjef i Datatilsynet, Ove Skåra, sier til digi.no at selv om denne informasjonen er offentlig tilgjengelig, så innebærer publisering på Internett en meroffentlighet som kan være uheldig. Han drar blant annet paralleller med diskusjonen rundt likningsopplysningene som er blitt publisert på Internett de siste årene.
- Det er stor forskjell å dra ned til ligningskontoret og sjekke noen opplysninger i bøkene der, og det å ha alt tilgjengelig hjemme i stua, mener Skåra.
Han nevner også Lillesand Kommune, som på kommunens nettsted offentliggjør blant annet postgangen til og fra kommunen, inkludert søknader til barnehageplasser og svar på klagesaker - hvor en del dokumenter eller innholdet i disse er skjult for offentligheten.
Også i dette tilfellet mener Skåra det er stor forskjell på det at en journalist eller annen med god grunn kan dra til rådhuset og få lese disse dokumentene, og det at hvem som helst kan få tilgang til det fra sin datamaskin.
- Personopplysningsloven skal gi den enkelte mest mulig kontroll over sine personlige opplysninger, forklarer Skåra.
I høringsnotatet fra departementer foreslås det også at opplysningene i Konkursregisteret slettes etter to år, mot fem år i dag.
- Dette er i og for seg positivt, men når opplysningene legges ut på Internett er det ikke gitt at de blir gjort utilgjengelige bare fordi de fjernes fra den opprinnelige kilden.
Han mener at søkemotorer og andre store databaser fra for eksempel kommersielle aktører kan ta vare på og holde informasjonen tilgjengelig i lang tid etter at den er ment å være utdatert.
Hele høringsuttalelsen fra Datatilsynet er tilgjengelig her (Word-dokument).
