Datatilsynet: - Sjokkert over Big Brother-holdninger

Etter syv år slutter Hege Njaa Rygh som informasjonssjef i Datatilsynet. Hun er sjokkert over nordmenns tendens til å trade inn privatlivet sitt for 15 minutters berømmelse.

- Hva i all verden får nordmenn til å gi bort retten til å bestemme over seg selv bare man blir kjendis, spør Hege Njaa Rygh i Datatilsynet.

Etter syv år, inkludert to permisjoner, er det slutt for den flittige informasjonssjefen.

Hun fortsetter i stillingen til 1. august, men etter det er hun ledig på arbeidsmarkedet. Rygh har ikke bestemt seg for hva hun skal finne på videre.

- Jeg har snudd noen bunker her i tilsynet. Jeg tenkte jeg skulle gi meg før jeg ble skikkelig lei, sier hun til digi.no.

Etter den siste permisjonen hadde hun egentlig tenkt å gi seg, men ble bedt om å komme tilbake. Men nå er det endelig slutt. Stillingsannonsen for Datatilsynet sto i Aftenposten i helgen og hennes egen utlysning vil inneholde et krav om at hun vil sitte nær ledelsen.

- Jeg må finne en ny arbeidsplass hvor jeg skal være nær den som tar de endelige beslutningene, sier hun og er fornøyd med samarbeidet med Georg Apenes.

Hun har frontet personvernsaken siden 1995 og mener at tilsynet alltid har vært veldig aktuelle i mediesammenheng.

- Det kommer sikkert av at vi steller med saker som berører alle mulige mennesker i hele landet. Men det har vært en endring i hvilke saker som journalistene har vært interesserte i. Mens de tidligere alltid var på utkikk etter konkrete saker som for eksempel der hvor bestemor hadde fått en katalog i posten ved en feil, er mediene nå mer opptatt av policy og holdninger, sier hun og mener de ofte er ute etter tilsynets synspunkt på ulike saker.

- Mange ganger kan det være fordi vi er forutsigbare, man vet på forhånd hva vi vil si. Det tar jeg som et tegn på at vi har greid å gjøre våre synspunkter gjeldende, sier Rygh og føler at de har gitt personvernsinteressene et ansikt i Norge.

Hun er imidlertid sjokkert over den økende tendensen til å gi slipp på sitt personlige liv og slippe offentligheten inn i den private sfæren.

- Det er jo et paradoks at samtidig som folk synes opptatt av å verne sine egne personopplysninger, bytter de det gjerne inn i 15 minutters berømmelse

Hun innrømmer at det noen ganger blir kikking på reality-TV-serier, som Big Brother og Temptation Island.

- Av rent faglige årsaker naturligvis, sier hun leende. Stadig vekk slår det henne hva folk ofrer for å oppnå berømmelse.

- Det er verre med Temptation Island enn Big Brother, deltakerne eksponerer både seg selv og hele forholdet sitt. Det som forundrer meg er at disse deltakerne og alle de tusener som søker har lyst til å vise seg selv frem på sine ikke-talent. De gjelder jo høyst primærbaserte ting som sex på TV, jeg lurer på hvor stoltheten blir av, sier hun.

Hun mener det er betegnende at de mest populære i noen av disse seriene, som den siste Robinson-vinneren, er deltageren som har gitt mest blanke.

- Er og blir dette kun et ungdomsfenomen?

- Vi har undersøkt holdningene til personvern det siste året, og det er ikke overraskende de yngste som er minst bekymret. Det har det kanskje vært alltid, men samtidig er det disse yngre gruppene som er mest bevisste og har størst kunnskap om hvordan mediene virker, mener hun

- Hvorfor er folk kjemperedde for å eksponere fødelsnummeret sitt, når de gir bort kredittkortet sitt i baren, hvor fødselsnummer, bankkontonummer og adresse blir eksponert? Man er opptatt av å bevare sine rettigheter, og man vil ha bonuskortet der man kan få 100 kroner ekstra. Da risikerer man samtidig en masse ekstra post man ikke har bedt om. Vi må begynne å tenke mer langsiktig, tror hun men understreker at hun ikke tror folk er blitt dummere i den tiden hun har jobbet i Datatilsynet:

- Det finnes så mange flere tilbud nå, hvor man ofte blir oppfordret til å svare umiddelbart. Spesielt Internett har bidratt til dette. Folk har jo egentlig like mye tid til å tenke seg om, men man må stoppe seg selv. Det har jo aldri skjedd noe riv ruskende galt når det gjelder personopplysninger som er kommet på avveie i Norge, så vi har ikke blitt så veldig skremt. Med mange kommersielle aktører som er interesserte i vår personlige informasjon, bør alle bruke refleksjonsevnen de har fått tildelt. I dag har vi ikke en kultur hvor vi får opplæring i dette, mener den avtroppende informasjonssjefen.

Til toppen