Datatilsynet mener Økokrims ønske om at ISP-ene skal kunne oppbevare IP-logger i ett år strider mot grunnleggende prinsipper i personopplysningsloven som trer i kraft fra 1. januar neste år.
I denne loven heter det blant annet at opplysninger ikke skal benyttes til andre ting enn de i utgangspunktet var ment for. Det står også i loven at opplysninger som det ikke er saklig grunn til å lagre skal slettes.
- I dette tilfellet er opplysningene hentet inn for at teleoperatørene og internettleverandørene skal kunne utføre de oppgavene kundene betaler for, slik som service og fakturering, forklarer informasjonssjef i Datatilsynet, Anne Nyeggen i et intervju med digitoday.no.
- Slik vi ser det er det ikke behov for å lagre IP-loggene lenger enn den tiden det tar å utføre disse oppgavene. Vanligvis er det kun snakk om dager, og i hvert fall ikke et helt år, sier Nyeggen.
I dag har teleoperatørene en slettefrist på inntil seks måneder.
- Har dere forståelse for at politiet vil ha denne muligheten til å spore kriminalitet?
- Det må være en balanse mellom politiets ønske om overvåkning og sporing og folks ønske om ikke å bli overvåket.
Nyeggen legger til at det også er praktisk vanskelig for teleoperatørene å oppbevare logger i ett år. - Det krever en voldsom administrasjon og moralsk sett åpner det også for en mulighet til overvåkning som ikke står i forhold til antatt mengde kriminalitet.
- Er Datatilsynet villig til å diskutere slettefristen?
- Nei. Vi står fast på det vi skrev i høringsutkastet. Vi mener det ikke kan være behov for loggføring av IP-adresser. Politiet ser på det som et behov, men det er et altfor stort inngrep i folks privatsfære til at Datatilsynet kan godta det, sier hun.
For mer bakgrunnsinformasjon i denne saken kan du lese disse artiklene:
Økokrim vil ha større mulighet til å spore kriminelle
Økokrim vil overvåke all nettbruk og mobilbruk
Økokrim presiserer: Ønsker ikke full overvåkning av nettbruk
