Datatilsynet styrker personvernet

Datatilsynet vil ha bedre personvern i forbindelse med kredittopplysningstjenester og varsler nye regler for registre. - Endringene er lite kontroversielle, sier direktør Gunnar Valmork i Dun & Bradstreet.

Informasjonssjef Hege Njaa i Datatilsynet sier de nye reglene vil tre i kraft i løpet av våren, avhengig av hvordan det går med et par områder som tilsynet fortsatt arbeider med å avklare. Motivet for nye regler er å styrke vanlige folks personvern, blant annet ved å skjerpe kravene til korrekt informasjon og til hvor lenge informasjon kan lagres i registrene.

- Kredittopplysning er ett av de områdene der vi får flest henvendelser fra enkeltpersoner, sier rådgiver Åste Marie Bergseng i Datatilsynet. - De fleste er ikke klar over hvor omfattende registreringen er før de får gjenpart av av brev til tredjepart som etter loven har "saklig behov" for å vurdere deres kredittverdighet.

47 byråer har i dag konsesjon til å drive virksomhet rundt kredittopplysning. Bergseng understreker at dette er lovlig konsesjonsbetinget kommersiell virksomhet som registrerer skatteforhold, inkassosaker, heftelser ved fast eiendom og en rekke andre forhold knyttet til personer og bedrifter. Dun & Bradstreet og CreditInform er overlegent de to største.

De viktigste endringene i forhold til dagens regler er:

  • Privatpersoner skal forhåndsvarsles når det registreres nye data om dem. Byråene må vente i 14 dager før den nye informasjonen kan legges ut. Unntatt fra denne regelen er likningsdata og oppdatering av grunndata som navn og adresse. Motivet er dels å minne privatpersoner om at de registreres, dels å gi dem anledning til å korrigere eventuelle feil.
  • Gjenpart av brev om kredittopplysninger om ikke-næringsdrivende skal inneholde opplysninger om innholdet av det som er utlevert, kilden til det som er utlevert, og fullstendig informasjon om hvem som har innhentet kredittopplysningen, slik at personen det gjelder lett skal kunne kontakte innhenteren.
  • Når en fordring er ordnet eller gjort opp, skal registreringen av det slettes innen ett år. Ellers videreføres dagens regel om at en opplysning "som ved kalenderårets utgang vil være tre år gammel eller mer, kan bare brukes dersom det er åpenbart at forholdet har vesentlig betydning for vurderingen av den opplysningen gjelder."
  • Det trekkes et skarpere skille mellom næringsdrivende og ikke-næringsdrivende. Motivet for dette, ifølge førstekonsulent Therese Fevang, er at det skal skilles "mellom snekkeren som person, og snekkeren som næringsdrivende."

- Når jeg kommenterer dette, er det som talsmann for Norske kredittopplysningsbyråers forening, sier direktør Gunnar Valmork i Dun & Bradstreet. - Jeg vil gjerne understreke de legitime interessene til den andre parten på dette området. Hvert år går Norges næringsliv glipp av 3,5 milliarder kroner i tap på krav. Dette rammer spesielt små tjenesteytende bedrifter, som bruker kredittopplysningstjenester i langt mindre utstrekning enn større bedrifter.

Valmork lister tre områder der byråene er uenige Datatilsynet.

- Det første gjelder skillet mellom næringsdrivende og ikke-næringsdrivende. Om direktøren i Hydro slumser med en betaling, har ikke det noen konsekvens for kredittvurderingen av Hydro. Men hvis en snekker lar være å betale private regninger, kan det være grunn til å anta at han heller ikke har et ryddig forhold til økonomien i sitt enmanns firma.

En annen kilde til uenighet er Datatilsynets tolking av regelen om at et register ikke skal benyttes til annet enn det det er opprettet for. Valmork vil ha tilgang til opplysninger i Motorvognregisteret, slik at verdien av kjøretøy kan telle med i vurderingen av folks formuer. Datatilsynet sier dette forholdet skal vurderes videre, og at Veidirektoratet skal trekkes med i vurderingen.

- Det tredje stridsområdet gjelder forhold til ansvarspersoner som daglig leder og styreleder, sier Valmork. - Våre rating-mekanismer nytter ansvarspersoners private forhold som parametere. Den nye regelen gir oss rett til å bruke slike opplysninger i bare ett år etter at selskapet er stiftet.

Valmork sier at forhåndsvarsling etter de nye reglene ikke bare er uproblematisk, men også ønskelig, selv om det medfører økte kostnader. Han peker på at dagens praksis med å slette opplysninger om inkasso hvis det dokumenteres berettiget tvil, vil bli opprettholdt.

Til toppen