.jpg){kind=small}
Shinigami Eyes overvåker enkeltpersoner og sporer adferden deres på nett, konkluderer Datatilsynet, som har sendt varsel om forbud mot behandlingen av personopplysninger i nettleserverktøyet.
– Vi mener at «Shinigami Eyes» ikke har rettslig grunnlag for behandlingen av personopplysninger, og nedlegger derfor et forbud mot nettleserverktøyet i Norge, sier direktør Bjørn Erik Thon i en pressemelding.
Utviklerne bak nettleserutvidelsen kan komme med sine kommentarer og innspill innen 17. januar, før endelig vedtak blir sendt fra Datatilsynet.
Farge-markerer sider og brukere
Utvidelsen, som er tilgjengelig for Chrome og Firefox, lar deg markere sider og profiler som transvennlige (grønne) eller transfobiske (rød). De første markeringene har blitt gjort med en blanding av manuelt arbeid og maskinlæring, skriver utviklerne på egen github-side.
Det skal gjøre det enkelt for andre brukere å identifisere personer og nettsider som tidligere har kommet med det som defineres som transfiendtlige eller transvennlige uttalelser.
– Hensikten med denne utvidelsen er hjelpe transpersoner til å føle seg trygge på mennesker, grupper og sider som er til å stole på, og varsle om mulige interaksjoner med transfiendtlige, skriver utviklerne og oppfordrer brukerne til å være helt sikre før de gjør en markering.
Krever endringer: Mener barnas Chromebook-bruk på skolen er ulovlig
Veier interesser mot ulemper
Det holder ikke, mener Datatilsynet. Selv om ønsket om å beskytte enkeltindivider mot utrygghet og skade er en berettiget interesse, og behandlingen av personopplysninger i dette tilfellet er nødvendig for å oppnå formålet, er det likevel ikke nok til å veie opp for de negative konsekvensene for personer som blir merket.
Det er alvorlig at de som blir merket ikke får beskjed om markeringen, ikke får vite bakgrunnen for markeringen og ikke kan ta til motmæle, understreker Datatilsynet i vedtaket. Både en pro- og en anti-markering kan få negative konsekvenser for enkeltpersoner, mener de.
I dette tilfellet konkluderte derfor Datatilsynet med at de «berettigede interessene ikke kan gå foran de registrertes grunnleggende rettigheter og friheter». Det er den samme GDPR-artikkelen som ligger til grunn her, som i legelisten.no-saken, som nylig var oppe i høyesterett.
Prinsipiell sak
– Denne saken er prinsipiell. Hvis en praksis der subjektive vurderinger om og merking av identifiserte enkeltpersoner får spre seg fritt, vil det få uheldige konsekvenser for internett og for fri meningsutveksling, sier Bjørn Erik Thon.
Selv om det kan være nyttig å bli spart for ubehagelige konfrontasjoner, og ikke minst trakassering på nett, risikerer løsningen å forsterke ekko-kamre på nett, skriver Datatilsynet i vedtaket.
Ikke lyktes med å nå utvikleren
Datatilsynet plukket opp saken etter en klage fra en norsk person som hadde blitt merket i nettleserutvidelsen.
Til tross for gjentatte henvendelser fikk ikke Datatilsynet kontakt med utvikleren bak utvidelsen under behandlingen av klagesaken, skriver Datatilsynet i pressemeldingen.
– Når det endelige vedtaket er besluttet, kommer vi derfor til å kommunisere vår beslutning til Google og Mozilla, som er de som tilgjengeliggjør utvidelsen på sine plattformer, sier Thon.
Grindr tar staten til retten
