De glade 90-årene

"The Roaring Nineties", De glade 90-årene som enkelte nå kaller det - var ikke bare preget av dotcom-bølgen med påfølgende børsboble-sprekk. Den var også preget av historisk meget sterk produktivitetsvekst i amerikansk økonomi. Forklaringen mener mange er at amerikanske bedrifter investerte i IT mer enn noen gang før. En ny undersøkelse bidrar til å nyansere en slik antagelse.

Produktivitetsveksten i amerikansk økonomi var på beskjedne 1,4% fra 1974 til 1994. Deretter økte den til meget sterke 2,4% under hele dot.com-bølgen i siste halvdel av nitti-årene, for så å kuliminere med 2,9% i 2000.

2001 viste en nedgang til 1,1%, men allerede i 2002 steg produktivitetsveksten igjen, denne gang til utrolige 4,8% i følge offisiell amerikansk statistikk. I samme periode har IT-investeringene økt kraftig, fra å utgjøre 2% av brutto nasjonalprodukt i 1990 til nå ca. 12%.

    Les også:

I en artikkel i kommende nummer av Harvard Business Review tar lederen av McKinsey Global Institute i San Francisco, Diana Farrell, utgangspunkt i disse tallene, og stiller spørsmål ved om det er sammenheng mellom den sterke produktivitetsveksten og økningen i bedriftenes IT-investeringer i samme periode.

Svaret er at bildet er mye mer nyansert enn som så. Det finnes mange bedrifter og bransjer som har investert tungt i IT, uten å vise til noen produktivitetsvekst i det hele tatt. Hun påpeker at det kun var et fåtall bransjer som i hovedsak bidro til produktivitetsveksten i amerikansk økonomi. Disse bransjene var tele- og IT-industrien, finans, og detalj- og engros-salg. Disse utgjør kun 32% av brutto nasjonalprodukt, men bidrar til hele 76% av den totale produktivitetsvekst i samfunnet.

Hva er forklaringen på at disse bransjene har lykkes i å omdanne sine IT-investeringer til vesentlig produktivitetsvekst, mens andre næringer som har investert like mye, ikke kan vise til produktivitetsvekst i det hele tatt?

For det første viser hun til en interessant sammenligning med tilsvarende europeiske bransjer. Amerikanske bedrifter i disse bransjene har jevnt over høyere produktivitetsvekst enn tilsvarende europeiske, på ett unntak nær; telebransjen.

Her lå veksten i USA på 15%, mens den f.eks. i Tyskland var 25%. Den forkaringen mange ville tro var den riktige, var at europeerne har satset på en felles standard - GSM - noe amerikanerne som kjent ikke har gjort. Det har ført til at utbredelsen av mobilbruk - for ikke å snakke om SMS som nærmest er fraværende i USA - er langt mindre enn i Europa. Mens ca. 40% av telefonbrukerne i USA har mobiltelefon, er mobilbruken i Europa nå større enn bruken av fast-telefon.

Forklaringen er imidlertid en annen - selv om manglende standard selvsagt også spiller inn. Hovedårsaken ligger i at de-reguleringen av mobilmarkedet i USA ble gjennomført på en annen måte i USA enn i Europa. Mens vi krevde dekning over hele landet, kunne mobiloperatørene i USA nøye seg med de bedriftsøkonomisk lønnsomme områdene. (50 mobiloperatører betjener mindre enn 200 000 kunder hver, mens en håndfull operatører i Tyskland og Frankrike betjener mer enn 10 millioner kunder hver).

Det har ført til sterkt begrenset dekningsområde hos de fleste mobiloperatørene med følgende "roaming"-avtaler med andre operatører. Det betyr i praksis at mobilbruken innenfor samme delstat, eller innenfor et begrenset område, kan bli svært dyr. I tillegg kommer at fast-telefoni er mye billigere i USA enn i Europa. De har derfor ikke samme motivasjon til å gå over til mobiltelefon.

Men hva med de andre områdene?

Strengere regulering av finansbransjen og større statlig eierskap og styring med bankene i f.eks. Tyskland, bremser i følge Farell produktivitetsveksten i denne bransjen. Til tross for at Tyskland har hatt en sterk markedsvekst og gjennomført betydelige konsolideringer (fusjoner), alle begrunnet med å ta ut "synergi-effekter". Tyske banker har ikke fått effektivisert sin filialstruktur, eller utviklet sin produktportefølje godt nok. Amerikanske banker håndterer i dag langt flere transaksjoner pr. kunde enn tyske banker.

Det samme er tilfelle for Frankrike når det gjelder varehandelen. Den sterke reguleringen og beskyttelsen av mindre dagligvarebutikker i desentrale strøk, hemmer konkurransen. Mangel på reell konkurranse gir derfor en produktivitetsvekst i Frankrike innen varehandelen på bare en tredjedel av tilsvarende i USA. Til tross for betydelige IT-investeringer i lagerstyring, distribusjon og butikkdata-løsninger.

Hvis vi går tilbake til amerikanske forhold ser vi også betydelige forskjeller mellom bedriftene i samme bransje når det gjelder på hvilke områder bedriftene investerer IT. De detaljist- eller grossistbedriftene som har oppnådd høyest produktivitetsvekst, er de som har investert i IT-teknologi innenfor lagerstyring, og effektivisering av den totale forsyningskjede. De har også en blanding av investeringer i form av strekkode- og scannings-teknologi, og større IT-systemer for lagerstyring. (Dette samsvarer forøvrig godt med mine egne undersøkelser vedrørende varehandelen i Norge, se artikkelen De første nettbutikker og dot.com-døden).

De finansinstitusjoner som har størst produktivitetsvekst er de som har investert i IT-systemer for å effektivisere samhandlingen med kundene. (40% av alle banktransaksjoner i USA går nå over Internett). Bankenes satsing på on-line CRM-systemer derimot har vært mislykket fordi de ikke hadde de bakenforliggende kundedataene på plass. Bankenes fokusering på produkter og kundesegmenter satte også grenser for utviklingen av total-løsninger.

Mange bedrifter investerte også i bedre IT-baserte styringssystemer på tvers av funksjonsområder og geografisk ulike enheter. Det ga ikke bare en bedre utnyttelse av de totale ressurser, men også en større spredningseffekt av IT-investeringene.

Så hva er egentlig svaret på hvorfor noen bransjer i USA har større produktivitekstvekst som følge av sine IT-investeringer enn andre, og at amerikanske bransjer med størst produktivitetsvekst lykkes bedre med sine IT-investeringer enn tilsvarende europeiske?

Det finnes flere svar:

1) Noe av forklaringen ligger i hvordan bransjene er regulert og hvilke rammebetingelser de har. Det forklarer at teleindustrien i Europa er mer produktiv enn teleindustrien i USA. Det forklarer også hvorfor finansbransjen, og grossist- og detaljistleddene i Europa er mindre effektive enn tilsvarende i USA.

2) Den andre forklaringen ligger i at bedriftene bevisst investerer i IT på områder hvor det har størst effekt på produktiviteten og konkurransekraften gitt bransjens spesifikke konkurransesituasjon. Detaljister og grossister har mer igjen ved å investere i effektivisering av den totale forsyningskjede, enn å investere i effektivisering av samhandlingen med sluttkunden. (Dette er forklaringen på hvorfor Wal-Mart er mer effektiv enn K-Mart i USA: den første investerte i auomatisering av produktflyten; den andre investerte i IT-systemer for markedsføring av sine produkter før de hadde fått effektivisert sin forsyningskjede). Bankene har mer igjen for å investere i samhandlingen med kunden enn i "back-office"-systemer. Årsaken er forskjellen på de ulike bedrifters og bransjers konkurransesituasjon og modenhet når det gjelder IT-løsninger.

3) IT-investeringene ble alltid ledsaget av andre investeringer så som innovasjonsprogram, effektiviseringstiltak generelt, etc. Det er altså ikke bare å velge riktig område for sin IT-investering ut i fra en reell forståelse av bransjens og bedriftens konkurransesituasjon. Det er også nødvendig å se IT-investeringene inn i et større utviklingsprogram for bedriften. Wal-Marts investeringer i effektiv forsyningskjede hadde hatt mindre effekt, sier Farell, hvis de ikke samtidig hadde gjenomført en omfattende endring av sine relasjoner til underleverandørene.

Farrels konklusjoner er neppe overraskende: Investèr i IT målbevisst og i samsvar med forretningsstrategien. Men Farells undersøkelse er solid støttet av tallmateriale og reflekterte kommentarer. Den viser også at hodeløs investering i IT uten medfølgende innovasjons- eller effektiviseringprogram, er meningsløst.

Så vet vi det. Enda en gang.

(Kilder: Diana Farell "The Real New Economy", HBR, oktober 2003. Se også C. Christensen og M. Raynor: "The Innovator`s Solution", Harvard Business School Press, 2003).

Til toppen