De moderne jernbanebaroner

Forrige århundres jernbanebaroner ble styrtrike på datidens behov for å transportere varer på det amerikanske kontinentet. Dagens jernbanebaroner blir også styrtrike, ikke på gods, men på fiberoptiske kabler som legges ved skinnegangen for å sørge for nåtidens digitale transportbehov, skriver telekomredaktør Frode Eriksen.

Philip F. Anschutz heter en av jernbanebaronene, med Southern Pacific Rail Corporation som aktiva. I september 1996 fusjonerte selskapet med Union Pacific Corporation. Da var det allerede tre år siden Anschutz hadde etablert teleselskapet Qwest. Selskapet har vokst i ekspressfart nylig bekreftet av oppkjøpene av LCI for 44 mrd. kroner og EUnet Int'l for 1 mrd kroner før påske. Oppkjøpene gjør selskapet til USAs fjerde største telekomoperatør på internasjonal telefoni.

Grunnlaget for Qwest var jernbanesporene, som Anschutz forstod kunne brukes til mer enn jernbanevogner. Nå legger Qwest fiberoptikk langs hele skinnenettet og åpnet nylig sin første kyst-til-kyst forbindelse.

Det var få på denne siden av Atlanteren som kjente til Qwest før oppkjøpet av EUnet Int'l. I dag er det flere som er vitner til en vekstfilosofi som hos WorldCom og Qwest. De har fiberoptiske kabler på hjernen og eiere som mer enn villig kjøper selskap større enn seg selv i bytte for en aksje i eget selskap som representerer en verdiskapning få andre telekomaksjer kan vise til. Vekst er i stor grad basert på nyutstedelse av aksjer i eget selskap, noe som nesten har kostet Anschutz aksjemajoriteten i Qwest. Før fusjonen med LCI eide han gjennom sitt eget selskap 82 prosent i Qwest, noe som ble redusert til 55 prosent etter LCI-kjøpet. Også det delvis oppgjort i Qwest-aksjer. Samtidig er det lett å se hvem som trekker i trådene.

"Ride the light" er selskapets eget slagord, med henblikk på sitt superraske nasjonale fibernett som er under full utbygging i USA.

Qwest/LCI sitt Nord-Amerikanske fibernett:

<img src=http://www.digi.no/img/digi/illu/illustrasjon/qwest.jpg><br>

- Vi vil eie fibernettet selv, og der vi ikke eier nett, vil vi bytte kapasitet med andre teleoperatører for å utvide kapasitet og dekningsområde. Vi vil se på flere mulige alternativ i Europa til EUnets leide nett, kunne toppsjef for Qwest Internasjonal, Reynaldo U. Ortiz, fortelle europeisk telekom-presse under et møte i München før påsken.

Qwest og EUnet Int'l inviterte telekomjournalister for å fortelle hva de to selskapene ser som de nye mulighetene nå som Qwest har blitt en betydelig europeisk telekomoperatør med en stor inter-europeisk kundeportefølje.

Ortiz konkretiserte Qwests strategi direkte overfor digi.no ved slå fast at selskapet ikke har tro noe annet enn å eie infrastrukturen selv.

Produktene skal fylle den båndbredden som Qwest skal skaffe til veie. I første omgang snakker han om IP-telefoni der kommersiell lansering har skjedd i USA, og der Europa skal komme etter i år. I neste omgang kommer nye tjenester som krever båndbredde.

Reynaldo Ortiz:

<img src=http://www.digi.no/img/digi/folk/reynaldo_ortiz.jpg p align=right><br>

Målet er å bli den ledende distributøren av multimedia-tjenester i USA.

Og fibernettet er imponerende. I løpet av første halvår 1999 er det lagt to parallelle rør langs 2560 (norske) mil med jernbaneskinner. I det ene røret ligger 48 par med optiske fibre. Det andre røret er tomt. Det tomme røret er ifølge Qwest investeringen for fremtiden. Når ny teknologi, økonomi og behov er til stede til å legge nye fibre skjer det med minimal investering fordi gravearbeidet allerede er gjort. Selv uten dette ekstra-røret vil Qwests nasjonale fiberoptiske nett representere en kapasitet på 2 terabit (en terabyte = 1024 gigabytes). Det kan i følge Qwests overføre en informasjonsmengde som tilsvarer Library of Congress fra USAs østkyst til vestkyst på 20 sekunder.

Ferdig utbygget neste år vil nettet binde sammen 125 av USAs største byer. Det betyr at Qwest kan konkurrere på et marked som representerer 80 prosent av all datatrafikk og taletelefoni i USA. I tillegg kommer LCIs nett som ikke er like omfattende, men også det går fra kyst til kyst i USA.

Ortiz får ingen fiber med på kjøpet av EUnet. Så langt har selskapet sikret seg aksess i Europa ved å bytte med egen kapasitet. Kjøpet i Europa forklares imidlertid med at selskapet er rett rundt hjørnet med et eget tilbud for IP-telefoni. Til dette trengs noe som Qwest så langt ikke har hatt nok av; kunder.

Qwest/LCI sitt Nord-Amerikanske eide nett og EUnet Int'ls leide nett:

<img src=http://www.digi.no/img/digi/illu/illustrasjon/qwest_eunet.jpg><br>

Motivasjonen bak kjøpene av LCI og EUnet kan derfor synes å være lik. Qwest får tilgang til kunder for å lettere kunne forsvare sine milliardinvesteringer. Regnet etter omsetning er LCI nesten tre ganger så stort som Qwest - etter ringevolum er selskapet nesten 20 ganger større. I så måte representerer EUnet en liten aktør med 60.000 internettkunder. Men bare tilsynelatende. Ifølge EUnet selv har selskapet en kapasitetsbehov den nærmeste fremtid som overstiger det som er tilgjengelig i flere land.

Det gjenstår for Qwest å bestemme seg for hva mer de skal gjøre i Europa enn å kjøpe kunder.

Ortiz sier at alle ressursene i selskapet i dag brukes for å fullføre fibernettet i USA. - Vi har tre alternative løsninger i Europa. Vi kan bygge selv, vi kan skaffe oss en partner som bygger fiber, eller vi kan kjøpe en aktør som eier fiber.

Begrensningene i Europa er at et pan-europeisk fibernett vil omfattes av langt flere landegrenser enn et tilsvarende nett i USA trenger å gjøre. Dette kompliserer også en slik utbygging og gjør det mer aktuelt å kjøpe eksisterende fiber. I bunn ligger Qwests uttalte mål å tilby et pan-europeisk fibernett.

Alternativene i dag er internasjonale prosjekter som også kan koble sammen større områder enn Nord-Amerika og Europa med båndbredde, som Flag og Oxygene.

Det Ortiz og Qwest er helt sikre på er at jo mer båndbredde som tilbys til en lavere pris, jo større blir etterspørselen. En rekke fremtidige tjenester med store krav til kapasitet vil sørge for at dette har noe for seg i fremtiden.

Til toppen