Fy søren for et år vi har hatt alle sammen! Selv startet jeg 2001 med å bli oppsagt i gamle, ærverdige HjemmeNett AS, da eierne besluttet at selskapet skulle opphøre. For oss som jobbet der føltes det som slutten på verden, men året skulle vise seg å bli mye, mye verre.
Utover vinteren og våren falt de rene dotcom-selskapene som fluer, og da sommeren nærmet seg hadde krisen spredd seg til omkringliggende bransjer som medie-, web- og reklamebyråer. Jeg skrev om "Det Gyldne Nakkeskuddet" - arbeidsgiverne som tilbød 4-6 måneders lønn hvis de overtallige bare gikk på dagen og ellers holdt munn. Mange takket ja og hadde fine sommerferier på sluttpakkene sine. Og så kom høsten og avslørte at det ikke fantes ledige jobber lenger.
Derfra gikk det bratt nedover. Nakkeskuddene ble stadig mindre gylne, og i stedet ble permisjoner tatt i bruk. Når vi trodde at tre måneders lønn uten jobb var det verste som kunne skje oss, oppdaget vi plutselig at vi faktisk kunne stå på bar bakke på fjorten dagers varsel. Med cirka en tredjedel av lønna vår som dagpenger.
Så smalt det i New York.
Jeg husker øyeblikket det skjedde - jeg satt i bilen og hørte nyhetene på lokalsendingen. Jeg husker at jeg tenkte "dette var da en forferdelig makaber reklamespot". For slike ting skjedde jo ikke i virkeligheten.
Bortsett fra at de gjorde det. For dette var året hvor det utenkelige faktisk skjedde. I Enitel. I Sonera. I Kværner. Til og med i World Trade Center. Og nå som julen nærmer seg er vi blitt så vant til krisen at den begynner å føles som en normalsituasjon. Ingen jobber er trygge. Ingen bedrifter er immune. Ingen ting varer evig. Sånn er det bare.
Men så er det faktisk ikke hele sannheten dette heller. For selv om verden rommer terrorister og bransjekonjunkturer svinger, så finnes det faktisk dypere strømninger som også må tas i betraktning:
Markedet finnes fortsatt. Det finnes fortsatt selskaper som trenger både nettløsninger, kommunikasjonstjenester og reklame. IT er en mer integrert del av arbeids- og næringslivet enn noen gang, hvilket burde tilsi at både varer og tjenester i dette markedet ikke bare er salgbare, men potensielt også i ekspansjon. Mobiltelefoni har fått en eksplosiv utbredelse, og selv om 3G lar vente på seg, slutter ikke folk å trenge kontakt av den grunn.
Og Internett... Internett er faktisk fortsatt et sentralt fremskritt i mediefloraen, som gir oss muligheter som ville vært utenkelige for ti år siden. Muligheter til å kommunisere med hele verden i sanntid. Muligheter til å forsyne oss fritt av all informasjon vi kan tenke oss, pluss en god del vi aldri hadde drømt om. Muligheter til å lagre, finne, utveksle, kjøpe og selge varer og tjenester, mer effektivt og mer lønnsomt enn noen generasjon før oss.
Vi jobber med nett og IT. Vi jobber med medier, med kommunikasjon, med telekom, med teknologi og med kompetanse. Vi jobber med selve nerven i informasjonssamfunnet. Hvis ikke vi har livets rett i økonomien, så er det ingen andre enn primærnæringene som har det.
Joda, vi sliter for tiden. Vi har rett og slett hatt et helvetes år. Men jeg har altså alltid pleid å si at et år på internett er som et hundeår - det tilsvarer syv år i alle andre bransjer. Etter denne tidsregningen burde bunnen snart være nådd. Og derfra kan det selvfølgelig bare gå en vei:
_logo.svg.png){kind=logo}
Oppover!
+Og for de som absolutt vil vite hva jeg tror om tidsrammen:
