For at millioner av elektroniske dingser skal kunne kommunisere, må det løses utfordringer blant annet med radiokommunikasjon på ulike frekvenser.

INTERNET OF THINGS

De teknologiske utfordringene for tingenes internett

Snart på høyde med Intel i 1971.

Analysene av hvor mange enheter som kommer til å kobles på nett, spriker voldsomt.

Når vi kommer til 2020, viser de beskjedne anslagene snaut 30 milliarder.

Andre analyser ender opp med mer enn 200 milliarder sensorer, maskiner, smarttelefoner etc. etc.

Begynnelsen

Det man er enige om, er en fremtid der produkter og prosesser kjøres smartere og mer effektivt ved hjelp av kommunikasjon mellom maskiner, direkte eller over nettet.

Vi ser den spede begynnelsen med trådløse armbånd som forsyner deg med hjertefrekvens og søvnrytme. Eller anleggsmaskiner som varsler behov for vedlikehold og reparasjoner.

Les også: – Vi vil utvide menneskers sanser og intellekt

I kø

Men utfordringene står i kø for å få til denne oppkoblingen i stor skala.

Stikkord er:

  • Tilgang på elektroniske "råvarer"
  • Ulike teknologier blant de ulike enhetene som skal på nett
  • Den raske teknologiske utviklingen
  • Sikkerhet
  • Gode nok batterier

Silisium

– Den store utfordringen er at det ikke finnes nok silisium til å lage alle de chipene vi kommer til å trenge, sier administrerende direktør Davor Sutija i Thin Film Electronics.

Han beskriver en presset situasjon allerede med de 30 milliarder brikkene som er i bruk i dag.

– Det er 4 brikker på hver av verdens borgere. Det blir ikke internet of everything med slike dimensjoner, mener han. Thin Film-sjefen la frem sine vurderinger på Internet of Things-konferansen i regi av TU og digi.no torsdag.

Hans selskap lever av å trykke brikker i stedet for den tradisjonelle fremstillingen, så vi må ta med i beregningen at hans vurderinger er preget av det.

Levende eksempel: Her er whiskyflaska som kan fortelle deg om den har vært åpnet

Adm. dir. Davor Sutija hos Thin Film Electronics peker på silisium-mangel som en utfordring for å få Bilde: Espen Zachariassen

Nærmer seg 1971

Sutijas argument er at tradisjonelle fabrikker for fremstilling av silisiumbrikker er kostbare, slik at brikkene får en høy og nærmest ulønnsom enhetskostnad. I tillegg vil dagens forbruk gi mangel på silisium.

Men han medgir at heller ikke Thin Films teknologi er god nok til alle oppgaver, ennå.

– Intel slo gjennom i 1971 da de klarte å få 2200 transistorer inn på én brikke. Så langt har vi 1000 på vårt trykkede alternativ. Først når vi takler Intels nivå fra 1971, kan vi få brikker med kapasitet til å gjøre "mange kule ting", sier direktøren.

Supert: Ny norsk superbrikke

Radio

Hvis tilgang til rimelige brikker blir fikset, må uansett standardiseringsproblemer løses.

Ulike sensorer leverer sine data på forskjellige måter, som wi-fi, blåtann eller RFID. Radiokommunikasjonen mellom enheter kan være løst allerede om et par år. Den nye wi-fi-standarden 802.11ah vil bli i stand til å fange opp flere frekvensområder, inkludert blåtann og RFID.

– Og sensorer for temperatur, fuktighet, strøm, bevegelse eller gass benytter forskjellige teknologier, påpeker konserndirektør Ajay Malik hos Meru Networks, med ansvar for "engineering & products".

– Her gjøres det en jobb, blant annet med en spekk for standarder på utstyr, sier Kristoffer Koch hos Datarespons.

Windows 95

Sikkerhet er et område for seg. Koch peker på at dagens sensorer er laget med tanke på at de skal være pålitelige. De skal levere riktig data og ikke stoppe opp.

– Men sikkerheten er det verre med. Her snakker vi 1995-nivå på mange løsninger, altså den gang operativsystemet Windows 95 var godt nok, sier Koch, også bidragsyter på IoT-konferansen.

Ifølge Datarespons er smått med respons fra leverandørene på å styrke sikkerheten på utstyr som sensorer. Én årsak er små marginer på slike produkter.

Hacket gjennom hjulet

Før var sensorer sikre nok, etter som de ikke var koblet opp mot noe utenfor.

– Problemene begynte da de ble trådløse, sier Koch.

En dekktrykksensor må nødvendigvis levere data trådløst til bilens datamaskin, men de første var basert på tradisjonell teknologi og gjorde kjøretøyet sårbart for angrep utenfra.

– Sikkerhetsforskere har greid å utnytte den forbindelsen til å få tilgang til både motor og bremser i bilen, forteller Koch. Han er senior development engineer hos Datarespons.

Debatt: Datakriminelle trives i tingenes internett

Mye av dagens utstyr har for dårlig sikkerhet, ifølge konserndirektør Ajay Malik hos Meru Networks. Bilde: Espen Zachariassen

Dårlig sikkerhet

Han får støtte av Malik hos Meru Networks.

– Værstasjoner, kameraer og termostater er alle ofte preget av dårlig sikkerhet. De er det vi kaller "hacker friendly", sier Malik og sikter like mye til moderne løsninger for smarttelefoner.

– Det er for mange cloudbaserte app-er med fare for at du får skadevare på maskinen. Android er mer utsatt enn IOS og Windows, sier han.

Uten batterier

Malik ser også utfordringer med strømforsyningen til alt som skal kobles på.

– Det aller meste skal fungere trådløst , med eller uten batteri. Vi snakker om et behov for å utvide brukstiden for batteriene fra dager til år. Alternativet er å forsyne utstyret med strøm via sol- eller vindkraft, mener han.

Den største utfordringen i hans øyne er den raske teknologiske utviklingen.

– Ingen vet med sikkerhet hva slags utstyr som kommer i bruk over tid - eller hvilke applikasjoner som kommer inn i bildet. Dette er forhold som både utviklere og produsenter må tilpasse seg på kort tid, mener Malik.

Les gjerne: 7 hverdagsting du styrer med mobilen

Til toppen