De vil stoppe EUs lagrings­direktiv

Ny organisasjon og opprop vil hindre innføring i Norge.

Innføring av EUs svært omstridte datalagringsdirektiv i Norge har lenge vært en het potet, som en del politikere kviet seg for å ta stilling til.

En bredt anlagt kampanje på nettet bunner nå ut i dannelsen av en tverrpolitisk uavhengig organisasjon kalt Stopp Datalagringsdirektivet.

Hittil har over tusen personer, inkludert svært mange kjente IT-personligheter, politikere og samfunnstopper skrevet under oppropet på nettsiden www.stoppdld.no.

Blant de mange som har sluttet seg til oppropet finner man blant annet Operas Håkon Wium Lie, tidligere IT-statsråd Heidi Grande Røys og hennes politiske rågiver Jørund Leknes, høyesterettsdommer Ketil Lund («Lund-kommisjonen»), Dataforeningens leder Berit Svendsen og prosjektleder Torgeir Waterhouse fra IKT-Norge.

- Direktivet samler bred politisk motstand og kampanjen har ingen partitilhørighet. Det ser man på de som har skrevet under oppropet, sier initiavtaker Lars-Henrik Paarup Michelsen til digi.no.

Koordinerer motstanden

Kampanjens første målet synes allerede å være nådd, nemlig å skaffe nok folk til stiftelsesmøtet neste uke, som skjer klokken 18 tirsdag 3. november i Fritt Ords lokaler i Oslo.

- Organisasjonen skal fronte den brede motstanden mot direktivet. Tidligere har over 22.000 meldt sin motstand i Facebook-grupper og vi har hatt bloggstafett, men disse har manglet en stemme ut i den offentlige debatten, sier Michelsen.

Vil ut i gatene

En tilsvarende kampanje skapte enormt engasjement i Sverige i forbindelse med FRA-loven. 10.000 gikk da ut i gatene for å flagge sin motstand.

- Det er flere som sysler med planer om en tilsvarende demonstrasjon her hjemme, forteller Michelsen.

EUs lagringsdirektiv krever lagring av dataspor i minst seks måneder, maksimalt to år. Michelsen er mot lagringen uavhengig av om Norge velger minstekravet eller ikke.

- Justisminister Knut Storberget argumenter med kriminalitetsbekjempelse i flere avisartikler. Poenget er at vi klart oss uten datalagringsdirektivet lenge. Allerede i dag kan politiet fryse kommunikasjonsdata for mistenkte kriminelle.

- Det å masselagre opplysninger om lovlydige innbyggeres kommunikasjon i tilfelle de gjør noe kriminelt i fremtiden er å snu opp ned på rettsprinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, slår Lars-Henrik Paarup Michelsen fast.

- Har dere tenkt over problemstillingen med å ofre EØS-avtalen som følge av et nei til direktivet?

- Dette er ingen EU-kamp. EØS-avtalen innebærer at Norge kan reservere seg mot direktiv. Noen av de fremste EU-ekspertene i Norge har tilbakevist påstanden om at det ikke er mulig.

    Les også:

Til toppen