Norge sakker etter i digitalisering, kunne man akkurat lese i Abelias omstillingsbarometer for 2022. «Innen teknologi- og digitalisering har Norge mistet sin ledende posisjon (…). Andre land digitaliserer i et hurtigere tempo enn oss, både i privat og offentlig sektor». De forteller videre Norges forsprang glipper, og vi er i vår svakeste posisjon på fem år.
Det er dårlig nytt for en nasjon som ønsker å ligge digitalt i forkant.
Vi digitaliserer det offentlige Norge for å kunne tilby nye og bedre tjenester. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal digitalisere forvaltningen, men hvor fort vi skal digitalisere, og hva vi skal digitalisere når.
Dette er ikke mine ord – det står på regjerings nettsider. Så intensjonene er gode.
Tredoblet strømregning
Men så var det strømprisen. Og la meg like gjerne gråte for min syke mor:
Arkivverket tar vare på nasjonens hukommelse. Vi bevarer noen tusen hyllemeter med arkivdokumenter, i 10 magasiner landet over. Vi skal også lage nye, digitale løsninger hvor vi bevarer og tilgjengeliggjør digitale data for evigheten.
Vi bruker mye strøm, for temperatur og fukt må holdes i sjakk i magasinene, sånn at Munchs testamente og utkastet til grunnloven ikke mugner bort.
I 2021 – et normalår – brukte vi i underkant av 6 millioner kroner på strøm. I 2022 landet regningen på nesten 17 millioner. 17 millioner! Nesten en tredobling.
Utviklingen strupes
Regningene må betales, og vi har bare ett sted å hente penger – utviklingsmidlene våre.
_logo.svg.png){kind=logo}
Stortinget ga oss 140 millioner kroner, bevilget over fire år, for å bygge et Digitalarkiv for fremtiden. Her skal vi bevare beslutninger og vedtak som angår oss alle. Her skal stat, kommune, bedrifter og organisasjoner kunne bevare og tilgjengeliggjøre sine digitale data til evig tid.
Det er en viktig oppgave. Det koster også. Teknikk og utviklerkrefter kommer ikke gratis. Men nå bruker vi disse viktige pengene til å holde liv i papirarkivene. Viktige de også. Men energikrevende.
Så pålagt og viktig utviklingsarbeid bremses, fordi strømregninga spiser opp avsatte midler.
Varsko her!
Og dette gjelder ikke bare for 2022 eller 2023. Økte strømpriser drar vi med oss. Vi er må inngå fastprisavtaler for å ha en viss forutsigbarhet, og de koster adskillig mer enn de gjorde før.
Nå ruller debattene i alle kanaler om helse og finansieringsbehov, og mange vil peke på at dette er det viktigste området å reparere.
Jeg er ikke uenig i det – men sender likevel et tydelig varsko inn i debatten:
Norge sakker baketter i digitaliseringen. Vi ønsker en annen utvikling. Vi sliter ikke bare med digitale senvirkninger etter korona – strømprisene stjeler også av midlene vi skulle bruke på utvikling. Digitaliseringsarbeidet må ha fart fremover, og det må prioriteres politisk.
Når vi om 50 år ikke gjenfinner dokumentasjon om beslutninger som ble tatt i dag, fordi arkivene er borte, er det for sent.
Uvær tar mobildekninga: Vurderer å gi basestasjonene mer batteri
