RESULTATERFINANS

Den splitter nye økonomien

Det skal ikke mye fantasi til å forstå at et navn som "den nye" på et fenomen har begrenset holdbarhet. Når betegnelsen brukes i lengre tid kan det tyde på at man ikke har forstått problemet. Når man stadig omtaler "det nye" noe så kan det også være en måte å fortelle lesere og lyttere at dette forstår de antagelig ikke. Uansett, bruken av ordet får god hjelp av medienes evige begeistring for ordet "ny".

Håkon Styri
17. apr. 2001 - 13:47

Mange bedrifter opplever at de omorganiserer stadig oftere. Det tar alltid litt tid å tilpasse seg den nye organisasjonen, og på ett eller annet tidspunkt vil tiden mellom hver omorganisering være like lang som tiden det tar å tilpasse seg den nye organisasjonen.

Bedriftens utfording blir å oppnå en likevekt i evig endring.

Innen økonomi finner man gjerne muligheter som kan utnyttes så fort man har forstått nye mekanismer, og gjerne litt tidligere enn man har forstått dem. Kanskje er kjennetegnet på dagens økonomi at fornyelsen skjer oftere og på flere felt enn tidligere? Det er også mulig at stadig færre forstår hva de gjør. Likevel, tross all endring står de økonomiske grunnlovene ganske fast. Så godt som alle som investerer penger i en virksomhet venter en viss verdiøkning på sikt, og for å klare dette må nevnte virksomhet innen rimelig tid få større inntekter enn utgifter.

Det hjelper ikke å vise til den nye økonomien i mangel på overskudd.

Et ord som har dukket opp i forbindelse med nettselskaper er monetizing. Det er et artig ord, men dessverre er det ofte et tegn på at virksomheten ikke er bygget opp på en forretningsplan hvor et driftsoverskudd er selve kjernen. Det hjelper så lite om det er en ny teknologi som det er morsomt å jobbe med og som mange har lyst til å bruke. Teknologer og gründere har så altfor lett for å glemme at selve grunnlaget for å drive en virksomhet er at man har sikre inntekter som på sikt overstiger utgiftene. En rask teknologisk utvikling gjør at utgiftene må tjenes inn raskere. Dagens sikt er relativt kort.

Et annet begrep som ofte nevnes er internettid. Ett internettår er mye kortere enn et kalenderår ettersom den teknologiske utviklingen går med stormskritt og

markedet følger etter så fort de kan. Det interessante spørsmålet er hvor fort og hvor lenge markedet kan følge etter. Den dagen markedet ikke er i stand til å følge etter blir det et akademisk spørsmål hvor fort og langt den teknologiske utviklingen er i stand til å gå. Nå er slike akademiske spørsmål interessante de også, men det virker litt usannsynlig at den nye økonomien er så ny at den ikke trenger et marked.

Som mennesker og samfunn har vi en viss treghet når vi skal fange opp og utnytte nye idéer og ny teknologi. De store endringene krever ofte generasjonsskifter, og den biologiske klokken lar seg ikke imponere av at teknologiens klokker går på speed, eller at vi kaller noe for internettid

Selv har jeg fremdeles stor tro på e-handel, til tross for rykter om nettbutikkens død. Det tar rett og slett tid å endre forbrukernes vaner. God gammeldags tid.

Viral Marketing er et ord som bør få investorer til å sjekke grundig før de setter penger i en virksomher. På norsk kan man gjerne kalle viral marketing for rykter på speed. Det er ikke noe galt i denne formen for markedsføring, men det er tvilsomt om den alene er tilstrekkelig. For enkelte virksomheter skyldes dessverre fokuseringen på viral marketing et heller svakt markedsføringsbudsjett.

Internett har gitt noen virksomheter muligheten til å bygge opp et merkenavn med minimale markedsføringskostnader. Regelen er likevel at det er en betydelig

investering å bygge opp et nytt merkenavn, og de førstnevnte virksomhetene har ingen garanti for at det blir like billig å forsvare merkenavnet som det var å bygge det opp. I dagens jakt på gode domenenavn er det visst lett å glemme at det i det lange løp hjelper lite hvordan et merkenavn staves eller uttales dersom det ikke er noe bak fasaden.

De som kaller den nye økonomien for informasjonsøkonomien har etter min mening valgt en dårlig beskrivelse.

Informasjon er noe vi har et overskudd av, det som er interessant i en økonomi er hva som er etterspurt mangelvare. Jeg tror det er bedre å snakke om en oppmerksomhetsøkonomi. Hva hjelper det med verdens beste tjeneste eller produkt hvis man mangler evnen til å få oppmerksomhet? Det er ikke informasjonen som er viktigst i et informasjons- eller mediesamfunn. Det viktige er å få oppmerksomheten. Dermed blir Ari Behn og deltagere i Baren og Big Brother til vår tids forbilder. Størst mulig oppmerksomhet for minst mulig innsats. Dagens populærfilosofiske læresetning er: "Jeg er i media, derfor er jeg."

Nå er det aller viktigste for næringsdrivende på nettet å bli sett, men all verdens popularitet kan ikke erstatte en god forretningsmodell. Mangler den har man bygget sin virksomhet på sandgrunn.

Et godt eksempel er nettstedet survivor.com som aldeles ikke ikke har noe med en populær TV-serie vi i Norge kjenner som Robinsonekspedisjonen. Navneforvekslingen har gitt nettstedet utrolige besøkstall, men det er besøkende som har kommet feil og som ikke er det minste interessert i produkter og tjenester programvarefirmaet Survivor Software leverer. Trafikken er faktisk til hinder for virksomhetens egentlige kunder. Tilfeldighetenes spill har laget en stor avstand mellom nettstedets virkelighet og virksomhetens forretningsplan. Dessverre er det mange virksomheter som ikke en gang trenger hjelp av tilfeldigheter for å oppnå det.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.