Den syke mor i New Media Science

Når Bente Sollid vil fortelle verden at papir stinker, gjør hun det i papiravisen Dagens Næringsliv. Men den er selvsagt ikke gratis. Gratis er heller ikke konsulentene i NMS som nå ber for sin syke mor.

Bente Sollid er sjef i New Media Science. I Dagens Næringsliv i dag har hun et usedvanlig engasjert forsvar for Norske Aviser Landsforbund og deres medlemmers eksistensberettigelse. Dilemmaet gratisaviser, aktualisert av aktører som Osloposten og avis1, er et stort debattema i pressekretser om dagen. Det er her Sollid med solid pondus tråkker rett inn i debatten, hvor hun i korte trekk målbærer følgende budskap:

  1. Gratisaviser kan ikke ha kvalitet
  2. Budet til avis1 kan spare seg å gå opp fire etasjer til Sollids leilighet på Skillebekk
  3. Papiraviser må heller bruke kreftene (og kronene) på å gå på Internett
Det siste argumentet er vanskelig å avvise i lys av svenske Linnés store investeringer i New Media Science. Uten et jevnt tilsig av nye, betalingsdyktige klienter som gjerne vil ha papiret sitt på Internett, vil det være vanskelig å forsvare de svenske investeringene i Sollids selskap.

Poeng nr 2 tar jeg, som redaktør i gratisavisen digi.no, til etterretning - neste gang jeg må spe på finansene med å gå med avisen.

Poeng nr 1 er en fornærmelse - mot eksempelvis gratisavisen digi.no, som faktisk nå tjener penger på kvalitetsjournalistikk på nett, - dessuten en selvmotsigelse, med mindre planen er at alle papiravisene som skal velge Sollid som leverandør av konsulenttjenester til Internett skal ta betalt for det. Og hvis nye betalingstjenester for nyheter er hennes råd til avisene, så for guds skyld, finn en annen konsulent.

Bente Sollids misjon er å be for sin syke mor.

I overskuelig fremtid er det ingen grunn til å tro at den jevne leser skal begynne å betale for nyheter fra digi.no, Nettavisen, Aftenposten, New York Times eller Asahi Shimbun. Jo flere av brødrene og søstrene til papirmediene som kommer på nett, jo mer blir nyheter gratis distribuert. Nyheter er blitt et volumprodukt som det nesten er umulig å være alene om. Vi som driver i nyhetsbransjen stjeler uhemmet av hverandre (alle de andre stjeler riktignok mye mer enn digi.no) og papiravisene med en prislapp på seg er de som stjeler aller mest.

Når du betaler 10 kroner for kvalitetsnyheter fra VG, Aftenposten, Finansavisen, Dagens Næringsliv og andre papirmedier, kan du regne med at minst en av de kronene er rendyrket naskeri, hvor du som kjøper avisen blir heleren. Mest parodisk blir slike uautoriserte byttehandler når VG først stjeler en sak fra Aftenposten, hvoretter NTB lager et nyhetstelegram på saken i VG som Nettavisen gjengir fordi den abonnerer på NTB, og som Aftenposten senere refererer med full kildekreditering av Nettavisen.

Slikt skjer, oftere enn du aner.

En av de første som skjønte hvordan dette skulle overføres til Internett var - jepp, du gjettet riktig: Bente Sollid. Den gang i Digital Hverdag som agentkonsulent for A-presse-eide Riksnett.
Les disse sakene:


Nyheter er altså blitt et slags felleseie. Dersom vi i digi.no har en verdenssensasjon - et scoop, som det gjerne kalles, - er det bare snakk om minutter fra vi har publisert saken til den er blitt en del av "public domain".

Det som derfor skal skille digi.no fra konkurrentene er ikke i den enkelte nyheten, men utplukket og den manuelle "håndplukkede" filtreringen av nyheter fra det store felleseiet, samt hvordan vi pakker inn og presenterer dette øyeblikksbildet av din digitale hverdag.

Der skilles klinten fra hveten. Ikke på prislappen på produktet.

Forøvrig er avis1 etter min vurdering en utmerket avis. Kanskje fordi store deler av redaksjonen er rekruttert fra den tidligere gratis-redaksjonen i Scandinavia Online?

Flere Pauli Ord?

– Fremmede makter angriper oss daglig

Hør professor Olav Lysne og direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet diskutere personvern, rikets sikkerhet og det digitale grenseforsvaret i vår nye podkast «Dobbeltklikk».

Til toppen