Den tredje bølgen

Ikke bare har nettbruken stagnert, den er plutselig i fritt fall - i hvert fall ifølge siste InterTrack. Er dette kroken på døra for en allerede ulønnsom nett-bransje eller er det tvert imot tegn på at vi nå står foran "den tredje bølgen"? spør redaktør Nina Furu i HjemmeNett.

Det er panikk både her og der om dagen. Ikke bare stiger renta mens statsministeren har meldt seg ut - nå viser også månedens InterTrack at internettbruken er i fritt fall. Dermed kan både den ene og den andre i våre miljøer begynne å frykte for jobben sin.

Og det skjer! Bare i dag har jeg fått to forskjellige forespørsler fra ansatte hos en større konkurrent, som ville snuse på jobbmulighetene på vår side av gjerdet i stedet.

Dette siste er selvfølgelig både smigrende og hyggelig. Det beviser at HjemmeNett har tillit som en stayer i markedet, at vi oppleves som en attraktiv arbeidsplass. (- Det er vi også!) Men det tyder også på ikke ubetydelig panikk i selv svært etablerte leire.

Og dette er kanskje ikke så rart, når det kuttes og spares over alt og håpet om at nettsalget endelig skal "ta av" blir stadig mer tynnslitt. Men er det mulig å ta et annet perspektiv på denne utviklingen? Kan det tenkes at avskallingen er et naturlig forstadium til "den tredje bølgen"?

Utbredelsen av ny teknologi har vist seg å ha en del historiske fellestrekk, enten det dreier seg om TV, video eller Internett: Den første bølgen av brukere er fagfolk, som gjerne er tilknyttet forsknings- og utdanningsmiljøene. Den andre bølgen er innovatører, som fatter interesse for den nye teknologien og dessuten har penger til å tilegne seg den selv.

Først som den tredje bølgen kommer mannen (og kvinnen!) i gata - Se&Hør- og VG-leseren, såpeopera-titteren og Rema-shopperen. Det er den tredje bølgen som representerer masse-markedet. Og det er først når den tredje bølgen velter inn at det blir mulig å tjene virkelige penger.

For nettets vedkommende er det den andre bølgen som råder grunnen akkurat nå. Den andre bølgen er kjekkasene som trekker nett-demografien mot rundt-tredve og over-trehundretusen-i-årsinntekt. De gjør tjenester som Dine Penger og Din Side til sikre nett-suksesser, og har ansvaret for at dagens beste annonsekunder er PC-leverandører og reiseselskaper.

Men det er også innovatør-dominansen som gjør at det helt store inntektsgrunnlaget på nett fortsatt nekter å materialisere seg. For interessante som innovatørene er, så er de tross alt bare et marginalmarked. Og du blir fortsatt rikere av å selge tusen IKEA-sofaer enn av å selge én Corbusier-stol.

Dette vet annonsørene bare så altfor godt allerede. - Spør bare folkene i salgsavdelingen din, som antagelig kjenner argumentene ad nauseam: Hvorfor skal annonsøren bruke store penger på å nå noen få innovatører på nett når han heller kan nå menigmann via TV-skjermen?

Skal vi være ærlige, så finnes det ikke noe svar på dette spørsmålet som går i vår favør. Annonsøren får mer for annonsekronene sine på TV. Eller i et ukeblad. Eller i en avis. Eller for den sakens skyld ved å putte junk-mail i hundretusener av postkasser. I hvert fall så lenge det er massemarkedet han lever av - og det ér det faktisk for de aller fleste store annonsører.

Så la oss se fakta i øynene: Vi kommer ikke til å få fetere tider før vi får masse-annonsørene ut på nett. Og masse-annonsørene kommer ikke før masse-brukerne er der. Og masse-brukerne, den tredje bølgen, de kommer faktisk ikke før de har en grunn til det.

Per i dag vil jeg våge å påstå at det har de ikke. Eller i hvert fall bare unntaksvis. Derav de traurige tallene.

Så la oss prøve å lære litt av historien igjen: Hvis du ser på arkivopptak fra NRK midt på sekstitallet, ser du at dette var TV for datidens innovatører: Det var debatt- og kulturprogrammer for, om og av den akademiske, høykulturelle, urbane elite. Og det var alt for kjedelig for menigmann. Selv etter datidens målestokk.

Så da nyhetens interesse hadde lagt seg, måtte man finne på noe nytt oppe på Marienlyst. Og bare se på hva TV-pionerene klarte å finne på: "Og takk for det", "Skjult kamera" og "Fleksnes", bare for å nevne noe. (Flere av disse programmene er faktisk å få kjøpt på video, hvis du følger linken i margen til høyre. Det er fortsatt mye å lære av statskanalen for alle oss som jobber i media.)

For du kan si hva du vil om mannen i gata, men han vet faktisk hva han liker. Han liker å bli underholdt. Han liker pene damer og spenning og drama og tabloide nyheter og ting han kan le av. Og han er vant til å få det hele - live i fulle farger med førsteklasses lydgjengivelse. Han er vant til å få det på TV.

For skal vi trekke til oss den tredje bølgen er det nemlig dette vi må gjøre: Vi må kunne konkurrere om brukerens tid. Og da konkurrerer vi både med andre medier, med fritidsaktiviteter, med familieliv og med vennekrets. Vi må kort og godt være så spennende, så underholdende, så nyttige og så attraktive at brukeren velger å sette seg foran PC'en heller enn å skru på TV'en når han har en time til overs.

Det er ingen liten oppgave! Da holder det ikke å være verken SOL eller Computerworld. Og det holder i hvert fall ikke å være HjemmeNett slik vi fremstår i dag (men vi jobber med saken!). I det hele tatt holder det ikke å være noen av de tjenestene som i dag dominerer på web - de er innovatørtjenester for, om og av innovatører, og de har ærlig talt fint liten masse-appell.

Men i konkurransen med dum-boksen har alle vi som jobber på nett en joker i stokken: Vi har mange teknologiske fortrinn å spille på. Fortrinn som i utgangspunktet utklasser en hvilken som helst wide-screen-TV:

Vi har interaktivitet. Vi kan knytte brukere sammen. Vi kan gi hver enkelt bruker det han vil ha, når han vil ha det. Vi kan skape ekte, toveis kommunikasjon. Vi kan integrere dybdeinformasjon med overfladisk underholdning. Vi kan gjøre brukeren til en aktiv deltager og ikke bare en passiv tilskuer. Vi kan individualisere. Vi kan skape en helt egen verden for brukeren vår, ikke bare gi ham et kikkhull inn mot en annens virkelighet. Bare for å nevne noe.

Og dette er bare med eksisterende teknologi. Så tenk på hva vi vil kunne gjøre om tre, fem, ti år ...

Men ikke hvis vi mister motet nå. For det er nå vårknipa kommer. Innovatørene skaller av, og den tredje bølgen har fint liten grunn til å engasjere seg foreløpig. Etter min mening er dette en overgangs-situasjon der vi kan gjøre ett av to: Vi kan trekke oss tilbake, kutte ned, spille defensivt og satse på å stå det over. Eller vi kan gå inn aktivt, satse friskt og prøve å finne måter å reelt konkurrere om masse-brukeren og hans tid.

Kort sagt: Vi kan skape grunner til å få den tredje bølgen ut på nett. Jo før jo heller.

Og det er ikke meg som ringer rundt etter ny jobb i disse dager. Tvert imot så vil jeg ikke bytte for alt i verden! Det er jo nettopp nå vi skaper grunnlaget for en solid, levedyktig, lønnsom og kommersiell bransje. Det er nå vi kan bevise at det er kommunikasjon, media og brukervennlighet som er vårt fag - ikke bare teknologi.

Eller som jeg sa min aller første arbeidsdag på nett: "Jeg føler meg som om jeg sitter i NRK i 1960!"

Og det er faktisk en utrolig spennende følelse!

Til toppen