FLASKEHALS: Ledere som bruker dager på å svare på e-post tilhører papiralderen, mener kronikkforfatteren. (Bilde: Sergey Mironov / Alamy/All Over Press)

Den umoderne sjefen

KRONIKK: Bruker du fem dager på å svare på e-post? Da er du en papirsjef.

Som nyutdannet systemutvikler jobbet jeg med digitalisering av post og brev, først i MaXware, så i Telenor. Jeg husker fortsatt min bestemors ord når jeg i Trondheim viste henne en e-post fra Hellas som ble sendt for et minutt siden: «Magi».

Det å kutte skriftlig kommunikasjon fra dager til sekunder har hatt en dramatisk påvirkning ikke bare på bedriftene, men i alle deler av samfunnslivet. Takket være digitaliseringen av brev kan vi ha hjemmekontor eller jobbe mot utlandet nesten like naturlig som nabokontoret. Verden er blitt mindre. Elektronisk kommunikasjon har også hatt negative konsekvenser for en rekke yrkesgrupper. Posten har måtte nedbemanne, og vi har redusert antallet sekretærer. Selv om e-postens popularitet er fallende til fordel for smartere kommunikasjonsformer og samhandlingsplattformer, så vil ikke de nye ha like stor påvirkning på samfunnet som den opprinnelige digitaliseringen.

Rune Ulvnes er selvstendig rådgiver innen ledelse og teknologi, spesielt innenfor smidig virksomhetsstyring. Han er tidligere norgessjef i konsulentselskapet Comperio.
Rune Ulvnes er selvstendig rådgiver innen ledelse og teknologi, spesielt innenfor smidig virksomhetsstyring. Han er tidligere norgessjef i konsulentselskapet Comperio.

Det mest påfallende med digitaliseringen av post er de enorme indirekte effektene. Tiden man bruker på å ta beslutninger er kuttet dramatisk, og kommunisert ut til de ansatte raskere enn vi kan si «nedbemanning». Ledere har lenge ledet ansatte over e-post, og saksbehandlere samarbeider ofte seg imellom eller mot kundene over dette enkle elektroniske formatet. Sammenligner man moderne selskaper med et fra 1980-tallet, så er dagens selskaper overlegent mer fleksible og effektive. Man kan si at e-posten har kraftig påvirket det moderne Norge.

Men det å lede et moderne og kommuniserende selskap ser ut til å henge igjen i gamle og ubevisste rollemodeller hvor kontroll og styring var mantraet.

Fra 1900 og helt til 1980-tallet var bedriftskommunikasjon så tungvint at dette var en lederjobb som tok mye tid. Man kunne ikke anta at de ansatte hadde det fulle og hele bildet, og jobben med å gi han det var ikke sett på som viktig. Brev fra mange til mange var naturlig nok ikke praktisk mulig, så sjefen var avdelingens kommunikasjonssentral. Som vi vet så «gir kunnskap makt», og sjefens rolle var viktig og riktig.

Fortsatt ledes vi av sjefer som tror at kontroll og styring er hans viktigste jobb. Men til forskjell fra 1980-tallet, så er det de ansatte som sitter på informasjonen og kunnskapen. Tverrfaglig mange-til-mange-dialoger som i løpet av timer kan åpne muligheter og løse problemer for kunden er en av de viktigste faktorene til fortsatt effektivisering.

Derfor undrer jeg meg hver gang jeg møter på sjefer med kontrollbehov som fortsatt skal ta alle detaljbeslutninger mange dager for sent.

Flaskehals

Fra å være et informasjonsnav er sjefen blitt en beslutningsflaskehals, og mange ansatte sitter akkurat nå på LinkedIn mens de venter på en «go» eller «no go» på sin lille idé fordi sjefen ikke har tid til å svare på e-post.

Moderne ledelse er tilpasset denne nye verdenen. Det handler ikke lenger om å kontrollere eller styre, men å være til støtte når de ansatte står fast. Siden en avdeling har potensial til å kommunisere meget effektivt, må en leder forankre en robust og felles hensikt blant alle. Ansatte som forstår avdelingens mål samt sin egen rolle for å oppfylle målet, vil kunne jobbe uten å støtte seg på en overarbeidet sjef i tide og utide. En moderne leder sørger for flyt i sin avdeling hvor kollektiv effektivitet ikke blir stoppet av egoistiske lederes hang til møter og kontroll.

Tilgjengelige sjefer som svarer på minutter er derfor den nye rollemodellen på gode sjefer.

Delta i debatten
Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Til toppen