Departemental retrett utvider medvirkningsansvaret for ISP-er

Nærings- og handelsdepartementet foreslår at internettoperatørene i fremtiden må bli svært ansvarlige for andres internettinnhold.

Som et ledd i implementeringen av EUs direktiv om elektronisk handel fremsatte Nærings- og handelsdepartementet i mars i fjor et høringsforslag til ny "lov om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester".

Et av feltene den foreslåtte loven er ment å regulere er spørsmålet om hvilket medvirkeransvar som skal gjelde for ISP-er ved lagring/spredning av andres ulovlige innhold (ulovlig pornografi, rasistiske ytringer, ærekrenkelser, opphavsrettskrenkende materiale mv).

Spørsmålet om ISP-ers ansvar for slikt innhold har vært gjenstand for livlig debatt, og departementet endte den gang opp med å lansere to alternative forslag til lovbestemmelse på dette punkt. Felles for dem begge var at de gikk lengre i å innvilge ansvarsfrihet enn det EU-direktivet krever.

På bakgrunn av uttalelser fra enkelte høringsinstanser har departementet nå slått retrett. I et ferskt høringsforslag foreslås direktivets regler implementert ordrett, noe som vil innebære en klar ansvarsutvidelse for ISP-er i forhold til det opprinnelige høringsutkastet.

Det som særlig har skapt debatt er en grunnleggende uenighet om hvilke rettspolitiske hensyn som skal veie tyngst ved utformingen av den aktuelle lovbestemmelsen. Mange vil mene at hensynet til ytringsfriheten må ha forrang. Dette tilsier størst mulig ansvarsfrihet for ISP-en.

Mange vil på den annen side mene at målet om å bekjempe kriminalitet står vel så sentralt. Dette tilsier en innsnevring av ansvarsfriheten.

Vektingen av de dels motstridende hensyn er et rettspolitisk valg, og departementets siste forslag, som altså gjenspeiler EU-direktivets bestemmelser, går tilsynelatende lengre enn det opprinnelige høringsutkastet i å verdsette hensynet til bekjempelse av kriminalitet.

Konkret innebærer det reviderte forslaget at en ISP skal være ansvarsfri så lenge hun ikke har kunnskap om ulovlige forhold. Dette gjelder både i forhold til strafferettslig og erstatningsrettslig ansvar. Hvis ISP-en får kunnskap om ulovlige forhold, skal ansvarsfriheten vedvare hvis det ulovlige innholdet fjernes "uten ugrunnet opphold".

Innholdet i kunnskapskravet er noe ulikt i de to relasjoner: I forhold til strafferettslig ansvar skal ISP-en gå fri så lenge hun ikke har kunnskap om "at virksomheten eller offentliggjøring av innholdet er ulovlig". I erstatningsrettslig sammenheng gjelder ansvarsfriheten kun så lenge ISP-en ikke har kunnskap om "fakta eller forhold som klart viser at virksomheten eller offentliggjøring av innholdet er ulovlig".

Denne formuleringsmessige nyanseforskjellen er ment å innebære at ansvarsfriheten skal strekke seg noe lengre i strafferettslig enn i erstatningsrettslig sammenheng. Noe unyansert uttrykt skal det altså mindre til for å bli pålagt erstatningsansvar enn for å bli straffet.

Det praktiske spørsmålet er imidlertid i hvilken utstrekning ISP-er aktivt må gå inn og undersøke innholdet de lagrer eller formidler, og det reviderte høringsforslaget inneholder nokså omfattende kommentarer på dette punkt.

Det fremgår av høringsforslaget at ISP-er ikke skal ha noen generell plikt til å overvåke eller undersøke det innhold som lagres eller overføres. Får ISP-en derimot konkrete opplysninger om at hun distribuerer eller lagrer rettsstridig innhold, vil hun som regel plikte å undersøke riktigheten av disse opplysningene. Spesielt gjelder dette hvis opplysningene stammer fra presumptivt troverdige kilder.

Et sentralt punkt i denne sammenheng er at ISP-en i stor utstrekning pålegges selv å vurdere om innholdet som undersøkes rammes lovverket. I høringsforslaget heter det blant annet at:
"Forskjellen mellom det opprinnelige forslaget og dette forslaget er at nettverten i dette forslaget på alle rettsområder selv må vurdere innholdets rettmessighet, og fjerne ulovlig innhold"

For straffansvar modifiseres den siterte uttalelsen noe ved at ISP-en likevel som utgangspunkt ikke skal ha risikoen for feilvurderinger av innholdets lovlighet. I relasjon til erstatningsansvar foreslår departementet derimot å opprettholde grunnprinsippet om at rettsvillfarelse ikke skal frita for ansvar. Dette innebærer at ISP-en i denne relasjon forventes å selv kjenne grensen mellom rett og galt.

Det kan stilles spørsmålstegn ved om det reviderte høringsforslaget innebærer noen god løsning. Særlig når det gjelder risikoen for rettsstridsvurderingen, synes forslaget å pålegge ISP-er en vanskelig byrde. Som påpekt også i høringsforslaget vil en ISP lett komme i skvis mellom to ansvarstrusler: På den ene siden truer oppdragsgiveren med krav om erstatning hvis innholdet fjernes, på den andre siden risikeres straffansvar hvis innholdet blir stående.

Siste ord er neppe sagt i saken. Høringsfristen går ut 1. september 2002.

Det reviderte høringsforslaget i sin helhet er tilgjengelig her

Til toppen