Derfor ble SkypeIn lagt ned i Norge

Skypein fikk en kort visittid i Norge, noe som skyldes teletilsynets EU-tolkning av IP-telefonitjenester.

En betaversjon av SkypeIn, Skypes tilleggstjeneste til selskapets vanlige kommunikasjonstjeneste, Skype, ble i april lansert i åtte land, deriblant i Norge. De norske brukerne av Skype kunne da få tildelt et vanlig norsk telefonnummer som vanlige telefoniabonnenter kunne ringe til.

Det endte med bråstopp. Selskapet sendte ut en e-post til Skypein-kundene med informasjon om tekniske problemer. Tjenesten ble øyeblikkelig trukket tilbake.

    Les også:

Men den svenske Elektronikktidningen skriver i en artikkel at det var Post- og teletilsynet (PT) som satte foten ned, på grunn av EUs telekomregulering.

Som første land i Europa har nemlig Norge tolket hva EUs telekomreguleringer betyr for IP-telefoni. Dette kan være årsaken til at Skypes rekordbillige internettelefoni-tjeneste ble trukket tilbake fra Norge.

I februar 2005 ble det publisert en anbefaling med minimumskrav for IP-telefoni av ERG (European Regulators Group), der alle EU-land inngår. Norge var raskt ute med en tolking av IP-telefonitjenester i Norge basert på rapporten.

Allerede 15. april publiserte Post- og teletilsynet et strategidokument over telefonitjenester og krav til disse. Skypein kommer inn under kategori tre, som betyr alle-til-alle kommunikasjon.

Skype-brukere som snakker med hverandre går under første kategori. Deretter kommer alle-til-alle kommunikasjon i en viss utstrekning, som Skype Out, der brukeren kan kommunisere med tradisjonelle telefonabonnenter, men de ikke kan ringe tilbake.

Den tredje kategorien gjelder når IP-telefonitjenesten (som SkypeIn) klarer alle-til-alle kommunikasjon nøyaktig som en vanlig telefonitjeneste.

Bare noen dager etter at strategidokumentet ble lansert, dro Skype tilbake sin IP-telefonitjeneste.

Til Elektronikktidningen sier avdelingsdirektør ved PT, Torstein Olsen at ingen leverandør får tilby IP-telefonitjenester innen kategori tre dersom ikke alle kravene er oppfylt.

Kategori tre innebærer at IP-telefonitjenesten må ha samme grunnfunksjonalitet som en vanlig telefonitjeneste, for å kunne nås massemarkedet.

Olsen bekrefter til digi.no at det ikke er tillatt for IP-telefonileverandører å bruke norske telefonnumre til utenlandske bosteder. Norske numre skal kun benyttes i Norge.

Nettoperatører som tilbyr IP-telefoni i kategori 3, men som ikke oppfyller kravene, får ikke beholde sine norske telefonnumre, presiserer han til digi.no.

Det er spesielt punkt 16, som krever at bruk av telefonnummer skal være i tråd med nasjonal nummerplan og med det til enhver tid gjeldende regelverk, som berører SkypeIn.

Olsen forventer at alle land innen EØS (Europeisk økonomisk samarbeid) på sikt stiller samme krav til IP-telefoni som Norge. I alt 28 land i Europa inngår i EØS, hvorav 25 land er EU-medlemmer, i tillegg til Norge, Island og Liechtenstein. Alle skal innføre et felles regelverk for telekommunikasjonsmarkedet.

Dette kan i såfall bety hardt press for Skype og andre nye IP-telefonileverandører.

De viktigste hovedpunktene er:

  • Nummerportabilitet med nummer i analog telefoni og ISDN skal være mulig.
  • Nummer i den norske nummerplanen skal kun benyttes i Norge.
  • En telefonitjeneste som benyttes stasjonært må ved nødsamtaler kunne presentere adresse og geografisk posisjon, for å gi redningstjenesten beskjed om hvor det skal reise. PT gir ingen dispensasjon fra disse kravene.

    PT kan gi dispensasjon fra disse kravene:

  • Vise oppringe nummer hos den oppringte.
  • Sperre for utgående samtale.
  • Mulighet for å hindre viderekobling.
Til toppen