Det var delte meninger om å vrake Operas egen webmotor, røper Håkon Wium Lie. Han er likevel klar på at overgangen til WebKit er nødvendig. (Bilde: Per Ervland)

Derfor byttet Opera motoren

– Beslutningen er ikke tatt av blårussen, sier Håkon Wium Lie.

Etter nærmere 18 år har Opera Software valgt å vrake sin egen kjerneteknologi. Heretter er det slutt på at den norske aktøren skal drive innovasjon i de innerste gemakker av nettleseren.

Hvis Opera er en bil, bytter de nå ut sin hjemmesnekrede motor, med en masseprodusert variant som de fleste andre allerede har gått over til. Forgasseren ryker også. Lakken og utstyrspakken på bilen skal de derimot fortsatt lage selv.

– Vi har tenkt lenge og nøye over dette valget, sier teknologidirektør Håkon Wium Lie til digi.no.

Presto må vike for WebKit-motoren, et åpen kildekode-prosjekt Apple startet. Operas egen JavaScript-tolker Carakan blir parkert til fordel for Google Chromium og V8.

Operas nettlesere vil gradvis bli basert på akkurat samme grunnteknologi bak Google Chrome, delvis også Apples Safari.

Akkurat her møtes to deler av norsk IT-historie.

WebKit har nemlig sin opprinnelse i arbeidet Lars Knoll gjorde med nettleseren KHTML på slutten av 1990-tallet. Da jobbet han i Trolltech, vegg i vegg med Opera Software. Begge holdt hus i samme bygg i Waldemar Thranes gate.

– Vi gjorde aldri noen vurdering på å bruke det den gangen. Da var det å ha egen layoutmotor et konkurransefortrinn for oss. Vi var raskere, bedre og mer standardorientert enn de andre, erindrer Wium Lie.

Men tidene har forandret seg. iPhone har blitt en stor greie. Android-enheter også. WebKit har ifølge Wium Lie blitt veldig bra. For å henge med i svingene måtte Opera gjøre noe.

– Vi kom til et punkt hvor vi så at vi brukte våre egne ingeniører til å duplisere (kopiere, journ.anm), skrive samme kode som de andre gjorde tilgjengelig på nettet. De siste 6-12 månedene har vi gjort en vurdering. Konklusjonen ble at vi heller vil bruke tid på innovasjon på toppen av WebKit.

Wium Lie erkjenner at Apples iOS, som ikke tillater tredjeparts tolkningsmotorer, er noe av dette beslutningsgrunnlaget.

– For å være en nettleser i dag må man forholde seg til WebKit, sier han, og forsikrer at han støtter overgangen.

Dette valget hevder han at teknologene i Opera Software selv har gjort, ikke pengetellerne.

– Beslutningen er ikke tatt av blårussen, for å si det sånn.

Wium Lie erkjenner likevel at mange av utviklerne nok har sterke følelser for koden de har vært med å lage.

– Det har vært både for og imot. Jeg skal ikke si at alle støtter det helhjertet, men jeg tror vi har jobbet fram en konsensus om at dette er best for oss. Slik kan vi nå enda flere mennesker rundt i verden.

Så kommer det et hjertesukk fra CSS-oppfinneren:

– Et poeng er at noen vil puste lettet ut. Nå slipper vi kompatibilitetsproblemer med nettleseren. Det har vært et problem for Opera, for å være helt ærlig.

Desktop-versjonen av nettleseren har ikke hatt en stor nok brukerbase til at de har klart å drive denne utviklingen. Overgangen til WebKit gir da også en forsterket satsing på desktop-nettleser, slik Wium Lie ser det.

De siste årene er det mobile nettlesere, særlig med Opera mini i spissen, som har drevet kundeveksten. Og det har blitt store tall av det. Onsdag kunngjorde selskapet at de nå har 300 millioner aktive brukere hver måned.

Hva med vrakpanten?

Et spørsmål som melder seg nå, er om Opera Software vil gi ut Presto og/eller Carakan som åpen kildekode. De trenger jo ikke selv den lukkede programvare lenger.

– Det er et naturlig spørsmål, bifaller han. – Men det er ikke noe vi har vurdert.

– Hva er i så fall motforestillingene mot å gjøre det?

– Da Netscape slapp ut kildekoden tror jeg de brukte et halvt års tid, på å rydde opp i kildekoden. Jeg tror det kan være en del jobb, så jeg kan ikke love noe.

Opera Software har allerede litt erfaring med de nye motordelene de heretter velger å sverge til. Gjennom et samarbeid, inkludert utleasing av sin egenkomponerte Turbo-teknologi til russiske Yandex, som nylig lanserte egen nettleser.

Der ble Opera-teknologi nettopp sydd sammen med WebKit og Chromium, slik de selv skal gjøre nå.

– De har valgt å endre mye på brukergrensesnitt. Det er fullt mulig å ha samme motor i en bil, men ulikt utseende og funsjonalitet. Opera skal også i fremtiden føles som en Opera-nettleser, forsikrer han.

– Men det blir ikke mye norsk teknologi igjen lenger. Bør vi nå skrive en nekrolog over Opera som «norsk» nettleser?

– Høres jeg dø ut, he he. Nei, det er feil. Vi bruker komponenter, etter hvert standardkomponenter, men så skal vi bygge eget på toppen. Det er laget av Opera.

Hvorvidt Opera tenker seg at frigjøringen av arbeidskraft, eventuelt nedbemanninger for å få ned kostnadsbildet, som følge av utviklernes nye oppgaver, forblir ubesvart. Wium Lie sier han ikke vet hvor mange utviklere de vil ha behov for fremover.

– Tall kan jeg ikke gi deg. Ett av mine privilegier er å slippe personalansvar.

– Opera-gründer Jon von Tetzchner har tidligere sagt (før han sluttet) at Google Chrome ikke er å regne som en «ordentlig nettleser» fordi de ikke eier egen kodebase. Nå gjør dere akkurat det samme?

– Jon får snakke for seg selv. For egen del vil jeg si at weben og verden har forandret seg mye de siste årene. WebKit er ikke lenger et prosjekt som Apple styrer alene. Andre bidrar vel så mye, og stadig flere. Det har blitt en svært utbredt komponent.

Wium Lie sendte i går meldinger til distribusjonslistene for WebKit og Chromium-utviklerne for å ønske seg selv velkommen.

– Vi er blitt veldig godt mottatt av dem.

    Les også:

Til toppen