Derfor er vi sist i Norden innen IT

IT er blitt en viktig næring i Norge, men vi ligger vi langt bak våre naboland på flere områder.

I Norge sysselsetter IKT-sektoren rundt 100 000 personer. Statistisk Sentralbyrå (SSB) deler sektoren inn i hovedområdene IKT-industri og tjenesteyting. Det siste omfatter varehandel, telekommunikasjon og konsulentvirksomhet.

I Norge ligger IKT-sektoren på en god tredjeplass innen sysselsetting i næringsvirksomhet etter industri og bygg- og anlegg.

I 2005 omsatte IKT-sektoren for 177 milliarder kroner.

Men selv om vi ser en klar vekst og vi føler oss overlegne på IKT, må vi likevel slå fast at vi ligger langt bak våre naboland. Det viser en fersk analyse presentert av SSB.

For når det gjelder antall sysselsatte i IKT-sektoren i forhold til andre næringsvirksomheter, blir vi slått med god margin både av Danmark, Sverige og Finland. Det er kun Island som kommer etter Norge.

Og selv om informasjonssektoren har skapt verdier for 72,5 milliarder kroner i Norge i året, er IKT-omsetningen innen telekommunikasjon bare en tredel av det Sverige produserer.

– Dette kan i stor grad skyldes store selskaper som Telia, Ericsson og ABB i Sverige og Nokia i Finland, slår Ole-Petter Kordahl i SSB fast.

Av en samlet IKT-omsetning i Norden på rundt 973 milliarder kroner genererer Sverige 40 prosent, Finland 22 prosent, Norge 16 prosent og Island bare en prosent.

Mens Sverige eksporterer IT for 13 milliarder euro, kommer bare 2 milliarder euro fra Norge. I tillegg importerer Sverige for 10,4 milliarder euro som er dobbelt så mye som Norge med bare 4,2 milliarder euro. Det er mest datamateriell som blir importer til Norge.

Undersøkelsen er mye sammenfallende med Accenture globale undersøkelser om offentlig sektors bruk og hvordan de har digitalisert sin kontakt med innbyggere.

Canada har lenge ligget i tet, men med godt følge fra Norge, Danmark, Singapore, Australia, Frankrike, Japan, Finland, Storbritannia, Irland og USA og Spania som de 12 fremste land på digitale tjenester.

Accenture mener det offentlige kan trigges av disse eksemplene for å få tjenestene opp:

«Gulrot». Det skal lønne seg å levere digitalt. Dette er noe Norge allerede har prioritert ved å gi mulighet for å forlenge fristen dersom man leverer selvangivelsen digitalt.

Eller Finland som tilbyr betaling av parkering over mobiltelefon. Dette gjør det mulig for brukerne å kun betale for den faktiske bruk.

«High touch push»: Lære borgere hvordan man skal bruke teknologien. For eksempel at offentlige kontorer kan ha tilgjengelig PC-er for publikum som kan bli veiledet av personale på stedet om bruk av digitale tjenester.

«Stick»: Sette kjepper i hjulet-prinsippet. Danmark krever for eksempel at alle leverandører skal bruke elektronisk fakturering for å kunne inndrive fordringer.

Til toppen