Statssekretær Tone Toften (Ap) og fornyningsdepartementet svarer på vegne av IT-minister Rigmor Aasrud, som er på reise. (Bilde: Magnus Ridola)

Derfor fikk OOXML grønt lys

– Verden har endret seg, sier statssekretær i FAD.

Regjeringen slipper Microsoft-formatet OOXML inn i varmen. Det gamle kravet om at dokumentformatet ODF (Open Document Format) måtte være obligatorisk er nå fjernet.

Det er klart etter at Fornyingsdepartementet (FAD) fredag sørget for å vedta endringer i forskriften som styrer tillatte IT-standarder i offentlig sektor.

Statsråd Rigmor Aasrud har dermed reversert sin forgjengers politikk, der målet var å begrense eller stanse Microsoft Word sin dominerende posisjon.

Verden har endret seg ganske mye – Verden har endret seg ganske mye siden ODF ble besluttet obligatorisk i 2009. Blant annet har OOXML blitt definert som en åpen standard av ISO, på lik linje med ODF, skriver statssekretær Tone Toften (Ap) i FAD til digi.no.

Forskriften er dynamisk og skal følgelig ta hensyn til utviklingen som skjer i markedet, poengterer hun.

Toften anfører at OOXML tidligere har vært eid og forvaltet av Microsoft, men at standarden nå eies av ISO.

– Jeg mener det er prinsipielt vanskelig å peke kun på den ene av de to standardene. Samtidig er ikke formatene helt kompatible med hverandre, slik at det derfor er problematisk å skulle gjøre begge obligatoriske.

Den nye forskriften innebærer at offentlig sektor istedenfor skal kunne ta i mot både ODF og OOXML. Det mener hun vil sikre at innbyggerne kan sende på det formatet de selv ønsker.

– Vi har i flere artikler omtalt møter mellom Microsoft og statsråd Rigmor Aasrud, der dokumentformater har vært tema. Hvilke argumenter har Microsoft anført der?

– Det kommer ofte henvendelser til politisk ledelse fra bransjen hvor de ønsker å diskutere blant annet IKT-utvikling i offentlig sektor. Det prøver vi å ta oss tid til. Vi har hatt noen slike møter med Microsoft, og dokumentformater har vært blant flere ting Microsoft har ønsket å diskutere med oss. Microsoft har ikke presentert andre argumenter enn det de har spilt inn i den offentlige høringen, sier statssekretæren.

I resolusjonen til fornyingsministeren heter det at de fikk «noen innvendinger» i høringsrunden, men at disse har de valgt å se vekt fra. Hvorfor?

– I en høring vil det alltid komme ulike synspunkter, og ikke alle vil være enig. Slik vil det alltid være. Enkelte høringsinstanser er kritiske til at OOXML de facto vil bli valgt foran ODF når kravet forsvinner. Jeg mener vi ivaretar hensynet til begge formatene ved å kreve at offentlige virksomheter skal kunne motta begge deler.

– I hvilken grad er statsråden bekymret over et de facto monopol for Microsofts dokumentformat i det offentlige?

– OOXML er ikke lenger Microsoft sin eiendom. Den videre utviklingen av formatet gjennomføres på samme måten som andre åpne standarder av ISO, svarer statssekretær Tone Toften i FAD.

– Malte seg inn i et hjørne

Direktør internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse, er ikke overrasket over regjeringens valg.

– Det sentrale her er at regjeringen og Difi (direktoratet for IKT og forvaltning) aldri maktet å følge opp sitt eget vedtak fra mange år tilbake.

Det gjelder uavhengig av hva man føler for eller imot ODF eller Microsoft, sier Waterhouse.

Papirkrav

Han har oppfattet det gamle kravet om ODF, som nå bortfaller, som et rent papirkrav.

– Hvis man først skal ha en obligatorisk standard så må det faktisk følges opp. Etter mitt syn hadde de nå ikke noe valg, etter å ha malt seg inn i et hjørne med å stille krav om ODF, uten verken å bruke innkjøperposisjon eller regulatoriske muligheter i forlengelsen av referansekatalogen til å sette makt bak kravene.

Waterhouse er ikke enig i at revisjonen er et knefall for Microsoft, slik enkelte kritikere mener. Det er mer en erkjennelse av at sittende regjering har andre prioriteringer enn den da ODF-kravet ble innført i sin tid.

– Forrige IT-minister Røys ønsket å få til endringer ved å fremtvinge standarder som skulle være basert på en gitt åpen standard, men man har kanskje en annen tilnærming nå, mer orientert mot tjenestelaget.

Ifølge IKT-Norge-direktøren har ikke krav til ODF eller andre dokumentformater vært avgjørende for utviklingen vi har hatt fram til nå.

– Det ser for meg heller ikke ut til at dette er avgjørende for om man lykkes med digitaliseringsplanene eller ikke. Hvilke formater det offentlige krever vil påvirke hvilke verktøy vi bruker, men jeg er ikke kjent med om dette har medført noen betydelige praktiske problemer, sier han.

OPPDATERT 13.50:

Microsoft gir følgende uttalelse til digi.no:

– Microsoft har ved flere anledninger gjort rede for sine synspunkter som høringsinstans i denne saken. Vårt hovedanliggende har siden 2007 vært at det offentlige burde støtte de mest vanlige dokumentformatene. Vi tar statsrådens avgjørelse til etterretning, sier administrerende direktør i Microsoft Hege Skryseth.

Debatten om de ulike formatene har rast i en årrekke, med steile fronter. Først og fremst i digi.no sine spalter. Uenighetene gjorde seg også utslag i fjorårets høringsrunde om endringene.

Tilbake i 2008 ble motstand mot ISO-sertifiseringen av OOXML og prosessen rundt gjenstand for Norges første IT-demonstrasjon.

    Les også:

Til toppen