(Bilde: Martin Braathen Røise)
(Bilde: Martin Braathen Røise)
(Bilde: Martin Braathen Røise)
(Bilde: Martin Braathen Røise)

MIT FabLab Norway

Derfor kommer IT-studenter fra hele verden til MITs avdeling i Troms

Midt i skiparadiset finner studentene roen til å fullføre studiene.

LYNGEN/TROMS (digi.no): På Polleidet i Lyngen kommune i Troms der man nesten skulle tro at ingen kunne bo, har selveste Massachusetts Institute of Technology en egen avdeling i form av en FabLab.

Omkranset av alpelignende fjell og tyske skiturister som virrer rundt i sin søken på ekstreme skiopplevelser kommer studenter fra hele verden for å finne ro til å fullføre bachelor-, master- og doktorgrader.

MIT utvider i Norge

MITs første FabLab i Europa ble åpnet av daværende moderniseringsminister, Morten Andreas Meyer, i 2005. I den kommende uken åpnes tre nye laber i Norge, blant annet åpnes en ny lab i Oslo.

– Det er klart det er gøy å ha vært med på dette siden starten, og nå få være med å åpne nye laber i Norge er stort, sier leder Haakon Karlsen til digi.no.

Tanken bak MITs Center for Bits and Atoms-avdelingen i Lyngen er at kreative sjeler skal få være en del av et miljø som syder av innovasjon.

En FabLab er et globalt nettverk av mennesker som vil samarbeide og dele kunnskap uten at det skal koste noe. Det forplikter FabLabene til å bruke fri programvare og snakke et språk som alle forstår. Alt inne på laben spinner derfor rundt ulike Linux-systemer.

– Skal det være et globalt nettverk av mennesker må man bruke utstyr som er allment tilgjengelig. Man kan ikke bruke proprietær programvare hvis man skal kunne gi alle like muligheter. Det er FabLaber i alle verdensdeler. Vi har blant annet en FabLab i Jalalabad i Afghanistan, og rammene der er akkurat som de er her, forteller han.

Haakon Karlsen tror den unike plasseringen til MITs avdeling i Lyngen gjør at studentene er i bedre stand til å jobbe målrettet og konsentrert med oppgavene sine. – Vi har et helt unikt miljø her, og det gjør noe med studentene, påstår han. Bilde:

Tekno-kaos

På FabLaben bygges alt fra bunnen av. Antenner, sendere,  3d-printere og datamaskiner. Ingen oppgave er for stor. Og studentene som er innom er ekstatiske for å få være her, ifølge Karlsen.

– Når en kreativ student kommer inn døra her skal de tenke at dette er et sted de vil være. Det skal være litt rotete, sier han og ser seg om i den enorme storstua hvor kaoset av duppeditter, halvferdige prosjekterer og plantegninger ligger strødd.

Han tror det er noe med atmosfæren i hjertet av Lyngen som gjør at studenter som kommer hit får gode karakter på sine avsluttende oppgaver.

– Alt foregår på en datamaskin. Om det er 3d-fresing, 3d-printing, laserarbeid eller plasmakutting, alt har sitt utspring i den fantastiske teknologien som omfavner oss hele tiden, konstaterer den eksentriske lederen.

FabLabene samarbeider med universiteter over hele verden. Akkurat nå jobber FabLaben i Lyngen med å georeferere Lyngsalpene.

– Det er så heftig at det nesten ikke er til å tro. Dette er fremtidens teknologi, stadfester FabLab-lederen til digi.no.

Tidlig ute

For å gi et eksempel på hva som er mulig med hjelp fra MIT forteller Karlsen en historie som utspant seg for rundt syv år siden.

MIT ville finne ut om det var mulig å sende arbeidstegningene til en 3d-printer på e-post, og ha den operasjonell samme dag. Seks timer etter at tegningene var sendt fra Boston var en funksjonell printer i full gang med å printer ut deler til en skiftenøkkel i plast i Lyngen i Troms.

– En 3d-printer i dag er ikke så spesielt, men da var det det. Dette viser litt av hva man kan få til når man er del av teknologiverdenens største høyborg, sier Karlsen.

Studentene som går her får veiledning av professorer ved MIT. Nå har FabLaben studenter fra Belgia, USA og Tyskland. Men studenter fra alle verdens hjørner er velkomne. Også de norske, sier FabLab-lederen.

– Veiledningen kan skje på mange måter. Ofte har vi hatt besøk fra professorer fra både MIT og Universitetet i Oslo. Vi har også hatt besøk fra Nord universitetet og NTNU, sier Karlsen.

Det minner mest om et vikingmuseum, men her kan studenter fra hele verden komme for å avslutte utdanningen sin. Bilde:
 

Teknologisk sandkasse i fred og ro

Og studentene som har vært innom her, er ingen hvem som helst.

– Vi har hatt elever her som i dag jobber på Joint Strike Fighter som dataingeniører. Vi er åpne for alt. Mange av de som kommer hit kommer for å gå på ski og få ro og fred til å jobbe med oppgavene sine. Det er det som gjør det så unikt, vi er et miljø som stimulerer til alt. Poenget er å være uten konvensjoner. Vi kan gjøre ting som er veldig ekstraordinære, og det skyldes at vi har tilgang på det aller nyeste av teknologi. Det i seg selv er spesielt, og vi er på en måte en teknologisk sandkasse, påstår han.

Ifølge lederen henger universitetene etter når det kommer til teknologisk utvikling.

– På universitetene har ikke professorer tid til å oppdatere seg på hva som skjer. Universitetene er superviktig når det kommer til allmennkunnskap, men innenfor de teknologiske fagene har de store utfordringer. Da MIT etablerte FabLaben sa de at man ikke kunne fortsette å få de flinkeste ungdommene i verden til Boston, bare for å putte enda en avhandling i biblioteket. Man måtte finne utfordringer og problemstillinger som folk var opptatt av.

Karlsen mener at innovatører ikke blir godt nok tatt vare på i utdanningssystemet.

– Norge har brukt ufattelig mengder penger på gründere. De har allikevel ikke fått til noen ting på dette feltet. Det har vært det eneste mislykka prosjektet etter det andre. En gründer finnes ikke, påstår han og fortsetter:

– Det finnes ikke en person som kan holde regnskapene i orden samtidig som man skal være kreativ. Man har enten en entreprenør eller innovatør. Man kan ta Apple som eksempel. Steve Jobs og Steve Wozniak er to helt forskjellige personer. Den ene vandret rundt i dress og tok seg av økonomidelen til selskapet, mens den andre spradet rundt i dongeribukse og stod for innovasjonen. Begge typer er like viktig. Men de kommer aldri i form av bare en eneste person, sammenfatter han.

Georefereringen av Lyngsalpene skal gjøre det tryggere for skiturister å ferdes i fjellet. Haakon Karlsen forteller at prosjektet er bare ett av mange som det jobbes med ved FabLaben i dag. Bilde:
 

Til toppen