Tidligere direktør i Post- og teletilsynet leder Norges delegasjon til ITU-toppmøtet i Dubai. Han utelukker ikke at Norge, etter en politisk avklaring, likevel kan komme til å skrive under den nye internasjonale traktaten om telekommunikasjon.

– Derfor skriver ikke Norge under

Godtar ikke to artikler i den nye globale teletraktaten, sier Willy Jensen.

ITU-møtet i Dubai – World Conference on International Telecommunications (WCIT-12) har munnet ut i en ny internasjonal traktat om telekommunikasjon. Sluttdokumentene fra konferansen er publisert. I tillegg til traktaten inneholder de flere resolusjoner. Traktaten er bindende. Resolusjonene er ikke bindende.

Som meldt tidligere i dag (se artikkelen Iransk kupp på tele-toppmøte) har vestlige land som USA, Storbritannia, Canada, Sverige, Nederland, Tsjekkia, Danmark, Estland, Australia, Japan, Latvia, Norge og Litauen nektet å skrive under på traktaten. Det samme har India og Filippinene.

Digi.no har bedt leder for den norske delegasjonen, tidligere direktør Willy Jensen i Post- og teletilsynet, begrunne hvorfor Norge stemte nei, siden avstemningen som vakte kaos tidligere i natt ikke gjaldt traktatteksten men kun en resolusjon («To foster an enabling environment for the greater growth of the internet») som ikke er med i traktaten.

– Resolusjonen har ingenting å si. Vå begrunner at Norge ikke skriver under nå, fordi det opprinnelige traktatutkastet er tilført to artikler som vi mener ikke hører hjemme i en traktat som dette.

De to artiklene er 5A «Security and robustness of networks», og 5B «Unsolicited bulk electronic communications», altså om henholdsvis nettverkenes sikkerhet og hardførhet, og om uønsket e-post eller spam.

– Sett med vanlige norske øyne står det ikke noe galt i disse avsnittene. Det er ikke like greit hvis man leser med politiske øyne. Poenget er hva som kan ledes ut av teksten. For å avsløre spam må man se på innholdet. Og vi er slett ikke for å kontrollere innhold.

Å unngå alle henvisninger til innhold i traktaten har vært viktig også for ledelsen i ITU. Generalsekretær Hamadoun Touré peker i sin offisielle uttalelse på traktatens artikkel 1 der det eksplisitt slås fast at «reglene dreier seg ikke om innholdsrelaterte sider ved telekommunikasjon».

Jensen utelukker ikke at Norge, etter en politisk avklaring, kan komme til å skrive under likevel.

– De to avsnittene har ingen praktisk betydning. Heller ikke resolusjonen om Internett har praktisk betydning. Den vil ikke gjøre noen forskjell i forhold til videre diskusjoner om internasjonal forvaltning av Internett, for eksempel det etablerte Internet Governance Forum.

Jensen avviser beskrivelser i vestlige medier av konferansen som «lukket» og «hemmelighetsfull».

– At ikke alle har adgang til forhandlingene betyr ikke at de ikke har vært åpne. Alt vi har sett her har foregått åpent og uproblematisk. Her har det ikke vært verken snusk, etterretning eller konspirasjon.

Jensen mener konferansen og traktaten spiller liten rolle for land som USA og Europa. På den andre siden er den viktig for å løfte fram telekommunikasjon i utviklingsland.

Russlands rolle har vært omdiskutert: De har assosiert seg til kontroversielle forslag fra arabiske og afrikanske land.

– Russland har ikke spilt rollen de kunne ha spilt. De har en stor delegasjon i Dubai, og de står på det standpunktet at regjeringene skal bestemme alt. Men de opptrådte relativt stille.

Til toppen