Desorienterte briter i kyberrommet

Færre inntekter på grunn av web, mangel på stjerner i USA og pensjonerte rock-ikoner som vinner priser. Britisk muskkindustri feiret seg selv uten særlig entusiasme i helgen. Så var også seansens høydepunkt at Rolling Stones gitarist Ron Wood helte ut en drink.

Helgen har stått i musikkens tegn: Den norske finalen i Melodi Grand Prix er avviklet med ungdommelig profil, mange nye talenter og uten den sedvanlige slakten i pressen.

En gammel nyhet om MP3-bruk blant 580.000 nordmenn er resirkulert under festivalen by:larm 2000 i Bergen.

Og Brit Awards har blitt arrangert i London med den sedvanlige elendige oppførselen til et par av de mest prominente gjestene. Problemet er at ingen "brits" hever øyenbrynene når Ronnie Wood, en av de slitne Stones-heltene, utveksler saftige fraser og slenger en drink i fleisen på en ung britisk DJ midt under utdelingen.

Da vekker det mer oppsikt at gamle æreverdige Storbritannia igjen er nede i en bølgedal når det gjelder musikktalent og kreativitet. En fersk undersøkelse om Internett viser at tilstanden ikke er spesielt god.

Oasis, Blur, Suede og Radiohead er de siste britiske artistene som gjorde skikkelig inntrykk på et globalt musikkpublikum. Men det var tidligere på 90-tallet.

I år var gjennomsnittsalderen på de mannlige nominerte til Brit Awards rundt 50 med Clapton og Sting som frontfigurene. Kun to britiske artister har det siste året gjort skikkelig inntrykk på det enorme amerikanske markedet, en av dem til alt overmål en 13 år gammel sopran fra Wales ved navn Charlotte Church.

Time Warners overtakelse av britenes siste uavhengige platestolthet, EMI, blir derfor mottatt med en viss skepsis, ikke minst fordi man er engstelig for hva America Online (AOL)-fusjonen med Time Warner kommer til å innebære for britisk musikkindustri og rekrutteringen.

EMI har selv deklarert at de kommer til å satse stort på Internett og regner med å ha ti prosent av salget sitt på nettet innen fem år, skriver BBC News.

Platebransjen har begynt å snu seg i større grad til online-verden for å finne ut hvordan de skal løse det mest prekære spørsmålet; inntjening av penger på online-nedlastinger. Music Business International (MBI) estimerte at det ble omsatt musikk for fem milliarder pund over Internett i 1998, det vil si 0,4 prosent av totalomsetningen.

Ifølge Reuters beregner den samme organisasjonen at Internett vil stå for 11,3 prosent eller 170 milliarder pund av musikksalget i år 2005. Dermed er de omtrent på linje med tallene fra EMI. Men dette vil i all hovedsak dreie seg om Internett som markedsførings- og salgskanal for CD-er, ikke nødvendigvis som direkteselger av nedlastbar musikk i MP3-format.

Det er denne problematikken musikkverdenen er mest opptatt av. Gratisvaner er i ferd med å spre seg hos en hel generasjon musikk-kjøpere: det kommer etter hvert til å bli en vane at man får tak i gratis musikk med CD-lyd over nettet uten å bry seg om at de kreative får betalt for det.

Spesielt unge, lovende artister uten platekontrakt og med få ambisjoner om å tjene de store pengene i første runde, bidrar til dette, men også alle de ulovlige MP3-filene som er piratkopiert bekymrer musikkindustrien.

En undersøkelse foretatt av Institute for Public Policy Research i England har konkluderte med at nye britiske artister er på gal kurs rent finansielt. Rapporten, som er skrevet av en bassist i et engelsk band som heter the Sundays, slo fast at Internett er et svært viktig marked for musikk, men at det var lite retur på investeringer for band som benytter nettet.

Undersøkelsen er refert til på BBC News, og instituttet mener at det meste av inntektene kommer fra reklame på nettstedene på grunn av stor trafikk - disse inntektene er som regel ikke øremerket artistene hvis ikke noe spesielt er avtalt. Band og soloartister uten platekontrakt er ofte helt fornøyd med kun å ha et webvindu mot verden.

Men også piratkopier av nedlastbare filer (og ulovlig brente CD-er) er i ferd med å bli en trussel mot inntektene til de etablerte artistene. British Phonographic Industry må i år 2000 aksjonere mot 12 tjenester i uka, mot 12 nettsteder i måneden for under ett år siden.

Men internasjonale IFPI, som representerer de største plateaktørene i verden, er likevel positive til noe av det som skjer. Styreformann Jay Berman sier til Reuters at utviklingen har kommet dithen at tradisjonelt musikksalg er fryktelig ressurskrevende: kun én av ti CD-er tjener penger fordi artistene er nødt til å selge over én million eksemplarer for å få igjen for investeringer i markedsføring, distribusjon og liknende.

- Med Internett kommer kostnadene til å bli lavere, selskapene vil nå ut i markedene på en enklere måte og 50.000 solgte plater blir den nye grensen for å få igjen for investeringene sine, spår Berman.

I undersøkelsen fra det britisk instituttet skisseres det at man trenger et samlested for alle musikklisensiering online, et sett med regler og retningslinjer som garanterer artistene en rettferdig avtale på Internett og opprettelsen av nasjonale komitéer med mandat til å stenge ulovlige nett-tjenester.

Til toppen