Dessverre, det er ikke lik informasjon på Oslo Børs

Oslo Børs sine statutter sier at alle skal ha lik informasjon. Dessverre er nok dette langt fra sannheten.

Er det for mye forlangt at de børsnoterte selskapene skal gi konkrete estimater for hva de forventer å tjene? Selskapene utarbeider interne budsjetter og prognoser og det burde vært naturlig å dele noen av disse estimatene med markedet og ikke minst aksjonærene. Dette er ikke forretningshemmeligheter.

Når du kjøper aksjer i et selskap, har du investert penger i ledelsen og må få tilbakemelding på hvordan situasjonen er og ikke minst hva som er målsettingene til selskapet.

En bedriftsleder er kun en agent for aksjonærene for å maksimere verdien av selskapet. Det finnes mange undersøkelser som indikerer at de selskapene som fører en åpen dialog med markedet får betalt i form av høyere aksjekurs, som jo tross alt er et vesentlig poeng ved å være børsnotert. Både små og store investorer vil i fremtiden kreve bedre oppfølging av sine investeringer. Det holder ikke å møte opp på generalforsamling og få en kvartalsrapport fire ganger i året.
Les hva Norsk Hydro gjør: Hydro med ekstreme informasjonshensyn

I USA ser dette ut til å fungere bra. Hvorfor kan det ikke gjøres her hjemme? I et vel fungerende marked skal det ikke være store sprik mellom analytikernes estimater og faktisk resultat. Er det store sprik minner det mer om et lotteri og casino enn et velfungereende marked. Greit nok at det er store sprik i Opticom, som kun er et vinn eller forsvinn, men i selskaper med relativt sikre og jevne kontantstrømmer bør ikke avvikene sprike særlig mye (gitt relativt like forutsetninger).
Det er positivt at selskapet har et forhold til hva analytikerne til en hver tid forventer og at det er dialog mellom disse. Men dessverre er dette informasjon som ikke når ut til Per Bjarne Hansen på Smøla.

Hva vet Per om hva som er konsensus i DNO?

Derfor bør selskapene gi forholdsvis konkrete resultatmål for inneværende år på et tidlig stadium. Oppstår det avvik må da selskapet "guide" markedet.

Og hva er konsensus? Dette er særlig aktuelt særlig når estimatene varierer svært mye. For eksempel skriver Finansavisen i dag at estimatene for 2001 i Frontline varierer fra 3,1 milliarder til 1,9 milliarder (overskuddsanslag). I tillegg er det bare i de største selskapene at det eksisterer konsensus. Grovt vurdert er det bare analytikere i de selskapene der det stor omsetning av aksjer, det vil si i de aksjene som er med i OBX-indeksen.

Hvor mange ganger har vi ikke hørt om analytikere som har vært i møte med ledelsen og fått indikasjoner på at situasjonen er verre enn det markedet antar? Dette er informasjon som analytikerne senere fordeler til de beste kundene.

Men Per på Smøla forblir uinformert.



Til toppen