Jeg går f.eks. aldri på kino. Hvorfor skal jeg det? Betale dyre dommer for noe man kan få gratis, eller i hvert fall jeg kan få gratis. Og for ikke å snakke om alle disse TV-spillene som har tatt så mange med storm! Hva er poenget? Jeg trenger ikke trykke på noen knapper, for meg er det bare å lukke øynene. Jeg legger meg i min seng og svøper meg inn i de deiligste laken. Dynen omfavner meg og jeg svever av gårde, inn i drømmeland, inn i mitt indre. Jeg er heltinnen - den kvinnelige utgaven av Mr Bond. Jeg er den smarteste, peneste, kuleste og tøffeste.
De beste opplevelsene har jeg selvfølgelig i helgen, når jeg sover til to-tre tiden. Jeg snakker om heftige 10 til 12 timers spillefilmer helt gratis! Hvem gidder å stå opp da? Altså, jeg har sett meg lei på alle disse idiotene av noen A- mennesker. De er akkurat som B-filmene. De mangler gode historier. Hvor er deres indre liv? Svaret er såre enkelt, de har intet.
Denne morgenen satt de vel på trikken, eller på jobb. Bak store dataskjermer og med glisne blikk sitter de ved tastaturet og "beriker" sin hverdag med "Internett ditt og datt". I mens kjempet jeg en iherdig kamp mot onde vesener fra Mars som skulle overta jorden. Den ene hadde menneskelignende form, mens den andre var liten, sølvfarget og med store fasettøyne. Jeg ante straks fare på ferde og det hele utartet seg til en voldsom kamp på liv og død der jeg med heltemodig innsats forsøkte å redde den stakkars mannen, samt jorden fra total utslettelse. Også ringer telefonen!! En motbydelig morgenfrisk stemme forteller meg at klokken er halv elleve og at det er på tide å stå opp. Stå opp!!??
Jeg skulle akkurat til å redde jorden for f... .! Nei fri meg fra slike, de burde forbys. Jeg burde gjøre noe, starte en forening eller noe sånt: " Indre livs forening". Ja for svingende, det skal jeg gjøre. Starte forening! Så kan alle nettomane arbeidsnarkomane stille på jobb klokken åtte og klampe videre på sine tastaturer, mens jeg og mine sover søtt på våre puter. De skulle bare vite hva de går glipp av.
