Det bisarre, det groteske og det evige liv

Men saken vakte gjenklang hos digi.no-leserene, og mange responderte, enten i digi.nos debattforum, eller med en mail til undertegnede.

En av de som mailet var Anders Hanssen. Han lurte på hvordan jeg kunne hevde at "70 prosent av den nye økonomien er basert på sosialt uakseptabel eller direkte illegal virksomhet". Jeg svarte som sant er, at det står i Business Week. Magasinet siterer professor Jeffrey Hunker, ved Carnegie Mellon. Det står:

Hanssen er åpenbart en grundigere kar enn meg. Med beundringsverdig pågangsmot demonstrerte han en av nettets sterkeste utjevningsfaktorer mellom journalist og leser. Han gikk til det skritt å sjekke story'en selv. Frekt og freidig fyrte han avgårde en mail til professor Hunker, hvor han spurte hvordan han hadde kommet fram til disse 70 prosentene, og spurte samtidig hvordan han definerer "sosialt uakseptabel".

Professoren svarte at siden det ikke finnes gode mål på web-aktivitet avhengig av virksomhetstype, så hadde han gjort et grovt estimat ut fra hva han selv og andre synes å ha oppfattet, nemlig at til tross for veksten i B2B og B2C, synes mye av den kommersielle aktiviteten på web å være mindre enn sosialt akseptabelt.

På godt norsk: Professoren stakk fingeren i været og serverte en kvalifisert gjetning.

Jeg skal ikke underslå at jeg er litt imponert over denne kildesjekkingen, selv om Hanssen tok seg den frihet å sjekke ihjel vesentlige poeng i kommentaren min. Men fakta gjenstår: Det er en masse dritt der ute. Om det er 10 eller 70 prosent er ikke det viktigste.

Som et svar på denne uforskammede grundigheten, har jeg derfor denne uken selv gjort litt bakgrunnssjekking. Jeg har tatt utgangspunkt i en standard engelsk dictionary, funnet frem til en del ord som vekker assossiasjoner til "uakseptabel, eller direkte illegal" virksomhet, og lagt et .com, .net eller et kvalifisert gjettet .landsdomene bak.

Her er noe av hva jeg fant.

Bisarre steder

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Dødtid koster tid og penger. Slik gjør du videomøtene effektive

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Skal knekke Silicon Valley-koden: – En «fast track» for global skalering

I et siste forsøk, taster jeg inn www.lolita.com som vel må være en URL det er naturlig å forsøke seg på for den som har sansen for småpiker. Bom igjen. Her får du raskt ditt pass påskrevet. "If you have come to this site looking for illegal pornography, you have come to the wrong place. We condemn underage pornography and advise counseling if you need assistance with this problem. Please consult your physician for help. There also exist online resources which may be of assistance to you. Please click here for a directory of mental health sites."

Sympatisk nok, men du kommer ikke lett bort fra siden. Som mange sider av samme slag, smeller den opp en rekke nye sider hver gang du prøver å lukke den.


Å finne seg sjæl

På tide med dop
Så langt har jeg vært innom det bisarre, det groteske, døden, det evige liv i en fryseboks, et brekningsskapende museum, barnepornoaktivister, og jeg har - høyst betimelig etter alle disse utskeielsene - skaffet meg en ny identitet.

Det er på tide med litt dop.

www.drugs.com er en skuffelse. Det lukter føderal moralsk majoritet lange veier. Hva annet kan vi prøve? Jo, "dope". Jeg taster inn www.dope.net og oppdager at vår vidunderlige planet har fostret en artist som kaller seg "Junkie", og som gir bort platene sine. "Yes, yes, a thousand times yes, we give away CDs. But if that's too disturbing you can buy them," formelig roper artisten ut av sidene sine.

Klar melding. Junkie mener nemlig at musikken skal være fri, og den som tror at kunstnerne lider under dét er fantasiløse ludditter.

Men han verken gir bort eller selger dop. Jeg må nok videre. Til Holland, kanskje?

God helg.