KOMMENTARER

Det blir aldri terror på Internett

En amerikansk forsker hevder at Internett aldri vil bli brukt til å gjennomføre terrorangrep.

13. juni 2006 - 10:19

«Den som vil gi opp essensielle frihetskrav til fordel for sikkerhet, fortjener verken frihet eller sikkerhet.»
Benjamin Franklin

Det har hittil ikke blitt utført internasjonal terrorisme over Internett. En ny bok om terrorisme hevder at det heller aldri vil skje.

Mange mener det bare er et tidsspørsmål før noen utfører et terroristangrep ved hjelp av Internett med langt større sosiale og økonomiske følger enn angrepet på World Trade Center i september 2001 i New York – og med langt flere døde.

Gabriel Weimannn – en fremtredende forsker i terrorisme ved det amerikanske fredsforskningsinstituttet – har skrevet en omfattende og grundig bok om terror over Internett. Mens fokus til nå har vært på hvordan Internett kan saboteres (ved hjelp av virus og så videre), er Weimanns fokus hvordan Internett kan brukes til å gjennomføre terrorangrep.

Weimannn påpeker at det finnes langt større og enklere muligheter for effektive terrorangrep over Internett enn å gjennomføre fysiske terrorangrep. Det finnes mange ulike scenarier:

  • Lamme den finansielle infrastruktur og dermed å skape økonomisk kaos.
  • Lamme samferdselssektoren slik at fly styrter, og tog og t-baner kolliderer.
  • Infiltrere datasystemene til den farmasøytiske industri og endre reseptene slik at selv de mest vanlige og ufarlige medisiner blir dødelige
  • Infiltrere energi- og vannkraftsystemene slik at demninger brister og olje- og gassledninger sprenges.

Slike angrep vil være lettere og billigere å gjennomføre enn fysiske terrorangrep av flere grunner:

  • Det er billigere og enklere å få tak i en PC med Internett-tilknytning enn materialer til bomber.
  • Det er lettere for terroristene å holde seg skjult.
  • En kan ramme langt flere mål og mennesker – også samtidig.
  • En kan utføre terroristangrepene fra store avstander – for eksempel i det skjulte på andre siden av kloden.

Av disse grunner har mange ment at et slikt angrep er nært forestående. Weimannn viser til en forskerrapport fra desember 2001, som mente å påvise at det fantes flere hundre nettsider etablert av Saddam Hussein spredd ut over hele kloden, klar til å lamme det amerikanske samfunnet på noen sekunders varsel. Dette var et av de mange «masseødeleggelsesvåpen» som ikke ble funnet – rett og slett fordi det ikke fantes.

Weimannn peker på at det – til tross for de mulighetene som foreligger – aldri har blitt utført noe terroristangrep på Internett. Det nærmeste en har kommet var da serbere forsøkte å lamme sentrale institusjoner i de NATO-land som stilte med tropper i Kosovo med massive virusangrep.

Men det viktigste er dette: Det er liten sannsynlighet for at et slikt angrep noen sinne vil komme. Weimannn oppgir en rekke grunner til det:

  • For å gjennomføre et terroristangrep, kreves det langt mer omfattende og dypere datakunnskap enn det en vanligvis forestiller seg. En hypotese har vært at terrorister kunne alliere seg med hackere. Men hackere har ikke tilstrekkelig datakunnskap til å kunne gjennomføre et slikt angrep. Boken viser til en undersøkelse fra IBM som sier at 90 prosent av hackerne har generelt sett svært dårlig datakunnskap, 9 prosent har tilstrekkelig kunnskap til å trenge seg inn i datasystemer, mens bare 1 prosent har tilstrekkelig avansert IT-kunnskap til å kunne ødelegge datasystemer.
  • Det er også slik at de mest sensitive samfunnssystemene ikke er koblet til Internett i det hele tatt – de er «air-free».
  • Men viktigst av alt: Fysiske angrep som skaper død og ødeleggelse, gjerne kombinert med å ofte eget liv, har mye sterkere effekt og dragning enn et anonymt angrep utført langt bort fra.

Det betyr ikke at Internett ikke er blitt stadig viktigere for terrorister. Boken viser tydelig hvordan Internett spilte en vesentlig rolle i planleggingen av 11. september-angrepet. Internett brukes også til «skjulte» samtaler og planer via prate-grupper. Boken nevner spesielt Yahoo! Groups som arena for terrorister. De mange websider brukes også som propagandamiddel. Mest kjent er nok halshuggingen av amerikaneren Nicholas Berg som var lagt ut på en nettside i lang tid før den ble lukket.

Boken hevder også at tidspunktet for terrorangrepene 11. september (om morgen amerikansk tid østkysten) neppe var tilfeldig valgt: Det førte til direktesendte TV-sendinger i Europa på ettermiddagen, samtidig som amerikanere på vestkysten kunne våkne opp til de grusomme bildene fra World Trade Center. TV spiller kanskje en større rolle enn datateknologi.

Boken er et resultat av et åtte år langt forskningsprosjekt, og inneholder et vell av detaljer og interessante vurderinger. Men det mest interessante er etter min mening den grundige gjennomgang han har av de overvåkningssystemer som er utviklet for å følge trafikken på Internett. For det ironiske er at nettet også brukes til å bekjempe terror og undertrykke terroristisk propaganda og planlegging av terroristangrep. Og det reiser en rekke prinsipielle problemstillinger.

Det har i den senere tid vært mye snakket om den (ulovlige?) overvåkningen som USA gjør av telefonsamtaler, det vil si overvåkningen av samtalemønstre. Men mer ukjent er det at det er utviklet systemer for å overvåke bruken av Internett helt ned til en spesiell IP-adresse. Systemet kalles Carnivore og har en helt annen overvåkningseffekt på detaljnivå enn overvåkning av samtalemønstre over telefon. Dette er en del av det såkalte Total Information Awareness som den nasjonale sikkerhetssjef John M. Pointdexter fikk innført.

Amerikanernes bruk av slike overvåkningsverktøy – også kalt «sniffere» – har gitt legitimitet til flere andre lands bruk av Internett til å undertrykke egen befolkning. Det begynte med Singapore og er nå satt mer og mer i system i Kina – med hjelp av amerikanske IT-selskaper, enten de heter Cisco, Microsoft, Google eller annet.

Den største faren ligger derfor ikke i at undergrunnsgrupper vil benytte Internett til terroristangrep. Men at offentlige myndigheter vil bruke Internett til å undertrykke sentrale borgerrettigheter.

Gabriel Weimann: Terror on Internet – The new Arena, the New Challenges, United States Institute of Peace 2006.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Store muligheter for norsk design i USA
Store muligheter for norsk design i USA

Terrorisme defineres som utøvelse av politisk motivert vold mot sivile (ikke-stridende) utført av hemmelige (skjulte) grupper. Internasjonal terrorisme innebærer at terroren omfatter mer enn ett land.

    Les også:

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.