Steinblokker og pergament har veket plassen for datamaskinen, som på godt og vondt er blitt en del av journalistens hverdag. Der verktøyet før kanskje var et hinder og et forsinkende ledd (regner med at fortidens "journalister" tenkte fortere enn de hogde sine ord i stein), sliter dagens journalister med Microsofts lunefulle og utspekulerte vinduslek.
Men til tross for tekniske lunefullheter som har fått mange til å rive seg i håret, representerer datamaskinen likevel et framskritt. Men innser journaliststanden PC-ens framtidige rolle i yrket ut over det at det vil være et fortreffelig skriveverktøy?
Journalister og andre aktører i mediebransjen står overfor store utfordringer. Journalistikk er et fag der hovedoppgaven er å formidle nyheter og kunnskap til folk. Men allerede i dag ser man at hvem som helst kan publisere på Internett, og kalle det publiserte for "artikler" eller "journalistikk" uten at leseren har anledning til å sjekke dette.
Akkurat nå pågår Norsk Journalistlags (NJ) landsmøte i Sandefjord. En av de store debattene kommer til å være "Framtidsdebatten", som går på hvordan NJ skal ruste seg til å ivareta journalistenes interesser i årene som kommer og ha så god kontroll som mulig over den teknologiske utviklingen.
Faktum er at framtida er nå - man kan ikke vente med å ta stilling til framtidas utfordringer - til det er spørsmålet for omfattende. Teknologisk utvikling og de problemstillinger dét fører med seg, mediekonsentrasjon, nye medie-eiere, økt krav til lønnsomhet, kommersielle utfordringer og mediekonvergens - dette er bare noen av stikkordene for morgendagens medievirkelighet.
Det kan virke som det er politisk korrekt å mene at "Internett er oppskrytt" og av den grunn ikke er bryet verdt å lære seg/sette seg inn i, eller å mene at "det er lenge til digital-TV er del av vår virkelighet, derfor venter jeg med å sette meg inn i hva det er".
Det er å stikke hodet i sanden.
Om dagens medieaktører skal være rustet til morgendagen, må man vise vilje til å innse at verden endrer seg.
Selv om VG neppe slutter å trykke papirtabloiden i morgen, betyr det heller ikke at aviser vil bestå som de er i dag i all evighet.
En radiojournalist som i dag gjør to ting samtidig, må kanskje sjonglere mellom syv forskjellige oppgaver om kort tid.
Øynene må være åpne om man skal se. For å se framtida må man åpne øynene.
La dét være en oppfordring til et landsmøte fylt opp av journalister som alle sikkert vil få grep om framtidas utfordringer, men ennå ikke helt vet hvordan.
