- Det er det rare. Folk betaler selv om de ikke må

Trolltechs ustoppelige kriger vil forandre kunnskaps-samfunnet.

digi.no har intervjuet Knut Yrvin, Trolltechs Community Manager for Open Source. Hans jobb er å yte god service til kunder som ikke betaler for Trolltech-produktene de bruker. Vi fulgte ham gjennom en arbeidsdag for å lære mer om Trolltech, åpen kildekode og den pågående kampen om hvordan programvare skal utvikles og selges.

    Les også:

Det pågår en borgerkrig i kunnskapssamfunnet. Den utkjempes ikke av soldater, men av kunnskapskrigere i IKT-bransjen. Selgere og programmerere kjemper side om side, og mot hverandre.

Kunnskapssamfunnet er bygd på teknologi utviklet av IKT-bransjen. Det finnes knapt bedrifter og privatpersoner i den vestlige verden som ikke bruker og er avhengig av en datamaskin eller en mobiltelefon, og det satses også for fullt i utviklingslandene.

Mange etablerte bedrifter og bransjer har mye å tape når ny teknologi fremtvinger nye forretningsmodeller, og de kjemper hardt i mot. Konflikten dreier seg om hvordan IKT-bransjens motor, programvaren, skal utvikles og selges, og utfallet vil avgjøre hvordan hele kunnskapssamfunnet blir seende ut.

I et kunnskapssamfunn er det ikke tradisjonelle våpen som brukes i krigføringen. Her brukes hjernen, og det skytes med argumenter og kildekode. Skarpe skudd er det likevel.

Kunnskapskrigeren

En av disse kunnskapskrigerne sitter i passasjersetet ved siden av meg. Som en tokjernet PC-prosessor skriver han på spreng for å bli ferdig med en presentasjon, parallelt med at han fyrer av en muntlig tirade av argumenter for sin arbeidsgivers syn på programvare og opphavsrettigheter. Det er noe han og hans arbeidsgiver er veldig opptatt av, og det samme er fienden.

Kunnskapskrigeren ved siden av meg heter Knut Yrvin. Han er ansatt som Community Manager for Open Source i det børsnoterte norske programvareselskapet Trolltech. På norsk er stillingstittelen oversatt til direktør for utviklingssamfunn.

Det er et sjeldent yrke. På verdensbasis er det bare mellom 15 og 20 personer som har en slik heltidsstilling, men det blir trolig flere etterhvert.

digi.no har fått lov til å bli med på en av hans mange oppdrag, og vi sitter i bilen er på vei til Høgskolen i Gjøvik. Der skal han holde foredrag for å rekruttere studentene til å kjempe for sin sak, samtidig som han skal selge inn sin arbeidsgivers programvare til lærerne og studentene. Krig og business går hånd i hånd også i denne bransjen.

Når en programmerer utvikler et dataprogram, skapes et åndsverk som han eller hun har opphavsretten til. Det betyr at utvikleren eier dataprogrammet, og at ingen kan kopiere det uten samtykke. Den får kundene i form av en lisens, en rett til å bruke, som de som regel betaler for. Den samme lovgivningen beskytter artister og kunstnere mot at andre kopierer deres verk uten å betale.

Trolltech er et norsk programvareselskap som har valgt en litt spesiell forretningsmodell. De har to hovedprodukter, utviklingsbilioteket Qt og mobilplattformen Qtopia, som begge gjør det mulig for andre å utvikle plattformuavhengige IT-systemer. De deler ut programvaren gratis til alle som vil ha den, og selger den til de som vil betale.

- Det er det rare. Folk betaler selv om de ikke må. - Det er det rare. Folk betaler selv om de ikke må.

Som Community Manager er Knut Yrvin ansvarlig for å rekruttere flest mulig ikke-betalende kunder, og å gi de best mulig service.

For de som vil betale, er det ikke snakk om småpenger. Ifølge Trolltechs toppsjef betaler en gjennomsnittskunde 18.300 kroner for å bruke Trolltechs utviklerverktøy Qt.

Trolltech var inntill helt nylig ledet av et tohodet troll. Begge gründerne var likestilte administrerende direktører, men Eirik Chambe-Eng trakk seg fra lederjobben 1. oktober på grunn av helseproblemer. Med-gründer Haavard Nord fortsetter som administrerende direktør alene, men selskapets todelte lisensierings-strategi fortsetter som før.

De fleste programvareselskaper lar ikke kundene velge om de vil betale eller ikke. Det kan koste store summer å utvikle og kvalitetssikre et datasystem, men når det først er ferdig kan lisensene selges mange ganger. Forretningsmodellen gjør det mulig å tjene kjempestore summer, hvis man først klarer å selge for mer enn utviklingskostnaden.

Åpen kildekode er et prinsipp og en filosofi for hvordan programvare skal utvikles og lisensieres, som bryter med denne forretningsmodellen. Istedenfor at utvikleren hemmeligholder sin proprietære kildekode, deles koden gratis ut til alle som vil ha den.

Ulempen, sier kritikerne, er at det blir vanskeligere å ta betalt for det massive arbeidet som nedlegges. Dette er noe av kjernen i konflikten

Trolltech har utarbeidet en strategi som tar med seg det beste fra den proprietære og den åpne forretningsmodellen. De leverer sine programmer under en såkalt dual-lisensiering. Det betyr at kundene som kjøper en kommersiell lisens, får lov til å bruke den som de vil, mens de som ikke vil betale får en GPL-lisens som tvinger brukerne til å også dele sin egen kildekode.

Fienden

Fienden har et navn, og det er Microsoft. Kunnskapskrigeren Knut Yrvin er en akademiker med hovedfag i systemutvikling, og han er også høgskoleingeniør i elektronikk. Han er ikke ansatt som selger, men han snakker og oppfører seg som en. Han selger en ide, og bruker alle knepene i boken for å få salget i boks. Han snakker fort, han snakker mye, og han gjentar seg selv mange ganger. Argumentene kommer tett som hagl, enten de fremføres muntlig i bilen på vei til og fra Gjøvik, på foredragene for studentene, i kantinepausen mellom foredragene, eller skriftlig i debattforumet på digi.no:

- Hvis du bare lærer Microsoft-teknologi er du en minoritet, og du har rett og slett gått ut på dato.

Fienden har et navn, og det er Microsoft. De er langt fra det eneste programvareselskapet som lever av å lage og selge proprietære programmer, men de er verdens største. Programmer som Windows og Mirosoft Office brukes overalt. Selskapet er en av historiens største pengemaskiner, og har gjort gründeren Bill Gates til verdens rikeste mann. Knut Yrvin er ikke imponert.

- Microsoft er dømt for å hindre konkurranse. - Microsoft er dømt for å hindre konkurranse.

Dette er et poeng som kunnskapskrigeren og frihetskjemperen Knut Yrvin liker å dra frem og hamre inn. Han skriver det i debattforumet på digi.no, han sier det flere ganger på bilturen, og han passer på å få det frem i begge foredragene han holder for studentene på Høgskolen i Gjøvik.

Alle ligger med alle i denne bransjen, og Trolltech er intet unntak. Selskapets tohodede troll hoppet til sengs med fienden, og resultatet ble en tett integrasjon mellom Trolltechs utviklingsbibliotek Qt og Microsofts utviklingsverktøy Visual Studio.

Kunnskapskrigeren er ikke begeistret for sidespranget, men vil ikke kritisere sjeftrollets valg av elskerinne. Han fyrer av en kanonade mot Visual Studio og .Net-rammeverket, og angriper Microsofts utviklingsverktøy for å være minneslukende bloatware. Han fremhever at det er flere versjoner av .Net, mens C++ er ordentlig standardisert. Men hva med Microsoft Visual C++?

Den ustoppelige Knut Yrvin stopper opp. Han snur seg mot meg, smiler et lite øyeblikk, før han anstrenger seg for å svare så diplomatisk som mulig:

- Vi tar hensyn til de spesielle tingene kompilatoren i Visual C++ gjør.

Oversatt fra kombinasjonen diplomat- og dataspråk til vanlig norsk, sier Yrvin at dette er nok et eksempel der Microsoft bryter med vedtatte åpne internasjonale standarder.

Alliansen

Knut Yrvin er ikke bare en leiesoldat for børsnoterte Trolltech. Han er også en frihetskjemper som bruker fritiden på å kjempe sammen med organisasjoner som Elektronisk Forpost Norge (EFN) og SkoleLinux.

Det er ingen formelle forbindelser mellom Trolltech og EFN eller SkoleLinux, men gjennom frihetskjemper Knut Yrvin fremstår det som en løs allianse av krigere med felles interesser.

EFN kjemper for de de kaller medborgerskap og juridiske rettigheter i IT-samfunnet. De har særlig gjort seg bemerket som en aktiv motstander av musikkbransjens hodeløse angrep på musikk-kunder. Yrvins første foredrag i Gjøvik er som representant for EFN på studentenes årlige mediedag. Det er det først og fremst musikkbransjen som får gjennomgå.

IKT-bransjen har kommet med en lang rekke teknologiske nyvinninger som truer musikkbransjens lukrative forretningsmodell. I steden for å forsøke seg på litt nytenking, bruker musikkbransjen advokat-våpenet mot sin egen befolkning. Det siste av en lang rekke ofre i denne krigen, er en amerikansk alenemor som nylig ble idømt et erstattningskrav på 50.000 kroner for hver eneste sang hun har lastet ned.

- Jeg sier ikke at de i det landet er lure, de gikk jo inn i Irak også.

Mediestudentene på Høgskolen i Gjøvik ler høyt. De har akkurat fått høre Knut Yrvin beskrive hvordan det amerikanske patentsystemet fungerer, og hans advarsel om at Norge og Europa ikke må finne på å la seg presse av amerikanske særinteresser til å innføre de samme prinsippene her.

- Norsk musikk er en fillebransje - Norsk musikk er en fillebransje som omsetter for 2 milliarder. Bli heller ingeniør, vi omsetter for 200 milliarder.

Etter foredraget tar kunnskapskrigeren en matpause sammen med to IT-lærere i kantina på høgskolen. Han har nå brukt halve arbeidsdagen sin på å reise til Gjøvik for å holde et foredrag for studenter som ikke er verken programmerere eller ingeniører.

Kunnskapskrigeren Yrvin blir av og til invitert til å holde foredrag gjennom sin private frihetskamp. Da går det ofte med en dag. For å forsvare turen, har han sørget for å booke inn et faglig foredrag for IT-studentene og deres lærere ved Høgskolen i Gjøvik. Slik får kommersielle Trolltech en fot inn døren hos idealistiske og opprørske utviklersamfunn.

Det skjer etter arbeidstid. En av lærerne takker for praten og går hjem, mens den andre følger oss fra kantina og over i et annet bygg. Sola skinner nydelig ute, og studenter som velger å holde seg utendørs har en nydelig utsikt til Mjøsa. Læreren fikler med låsen. Her skal det tydeligvis ikke være lett å komme inn.

Vel inne i foredragssalen kobler Knut Yrvin opp sin bærbare PC og sjekker at projektoren virker som den skal. Så titter han bort på klokka. 16:25. Ingen har kommet ennå.

Trolltechs direktør for utviklersamfunn fortsetter diskusjonen med læreren, mens han nok en gang sjekker at presentasjonen er klar. Det går fem minutter, og Knut Yrvin titter på klokka en gang til. Salen er fortsatt tom. Yrvin konstaterer tørt at det akademiske kvarter er det lite man kan gjøre noe med.

Så kommer en student slentrende inn. Han hilser på kunnskapskrigeren, før han setter seg på litt trygg avstand litt lengre opp i salen. Det er umulig å se på Knut Yrvin at han er skuffet over det labre oppmøtet. Han kjører på som om salen var full. Her skal fremtidens soldat(er) rekrutteres.

Han begynner med å fortelle litt om seg selv, og hvordan han ble kjent med Trolltech gjennom SkoleLinux-prosjektet. Det er en ideell stiftelse han var med på å starte i 2001, som angriper Microsofts tilnærmede monopol med et gratis og åpent alternativ til operativsystemet Windows og kontorprogramvaren Office.

En pakke med Microsoft Office koster flere tusen kroner, og med mange millioner solgte enheter blir det fort penger av det. Skolene får en markant bedre pris, men det er langt fra gratis. Det er derimot SkoleLinux, men salgsjobben er likevel tøff. 12 av 19 fylkeskommuner inngikk en avtale med Microsoft der de fikk en volumrabatt i bytte mot at de betalte en sum for hver eneste PC i sine skoler uavhengig av om den brukte Windows og Office, eller SkoleLinux med gratisalternativet OpenOffice.org. Konkurransetilsynet kom etterhvert frem til at avtalene var i strid med konkurranseloven.

- Linux knuser Microsoft på mobilen. Knut Yrvin fortsetter med å fortelle om Trolltech og hvordan de har fått over 5.000 betalende kunder, selv om de gir bort programvaren. Han presenterer en graf som viser økonomisk fremgang i alle de 13 årene siden selskapet ble startet. De siste tre årene har omsetningen økt med over 40 prosent, og i fjor solgte selskapet for 174 millioner kroner. Ikke verst for et selskap som lar kundene velge selv om de vil betale, eller ikke.

Samfunnet

Community manager Yrvin er alltid entusiastisk, men når han begynner å prate om åpne utviklersamfunn, girer han opp et enda et hakk. På tross av bare 250 ansatte, kan Trolltech skryte av et utviklersamfunn som teller flere hundre tusen utviklere. De har valgt å bruke Trolltechs utviklingsbibliotek Qt uten å betale for det, og Trolltechs Community Manager er storfornøyd. Selv om selskapet ikke direkte tjener penger på disse utviklerne, er de en godt kvalifisert utviklingshær som inngår i en løs allianse som kjemper for samme sak.

- Vi sprer kunnskaper og ferdigheter, og kan levere på kortere tid enn våre konkurrenter.

Det forklarer han med at selv om de ikke betaler, så er de kravstore. Det kan høres ut som noe negativt, men i praksis er det ikke slik. Med store brukervolum og en kildekode som alle fritt kan se og justere, er det mye større sannsynlighet for at feil oppdages. Knut Yrvin slår entusiastisk ut med hendene, og nærmest roper:

- Det er ikke mulig å skjule noen ting!

Trolltech er et børsnotert selskap, og driver således ikke med veldedighet. De mener det er økonomisk lønnsomt å gi bort programvaren, selv om de lever av å selge den.

- En tredjedel av våre kunder kommer for å kjøpe etter å ha evaluert og brukt den frie utgaven.

I PC-markedet er det ingen tvil om at Microsoft i dag er den store seierherren, selv om Knut Yrvin og hans allierte frihetskjempere gjør alt de kan for å stanse Microsofts årelange seiersparade.

Mobiltelefoner er i ferd med å bli små PC-er, og ifølge Knut Yrvin ligger de ytelsesmessig cirka 10 år bak PC-ene vi har hjemme eller på kontoret. På dette raskt voksende markedet er ikke kampen avgjort ennå, og Trolltechs kunnskapskriger tror på seier for seg selv, sin arbeidsgiver og for operativsystemet Linux.

- Linux knuser Microsoft på mobilen.

Knut Yrvin viser til at Linux på mobilen er i kraftig vekst, og at antall mobiler som bruker Trolltechs mobile plattform Qtopia vil utgjøre cirka en tredjedel av Linux-mobilene.

- De som i dag ikke lærer fri programvare, sier nei til to tredjedeler av markedet.

Etter litt over halvannen time, reiser læreren seg, takker for foredraget og beklager at han må gå før det er slutt. Studenten blir sittende alene igjen for å høre resten av presentasjonen. Knut Yrvin holder koken i 20 minutter til, og belønner salens eneste og mest ivrige student med en bok om hvordan programmere med Qt.

I bilen på vei hjemover, innrømmer Yrvin at han var skuffet over at det bare dukket opp en student. Det har ikke skjedd før, men en gang måtte være den første. Vanligvis er det fra 15 til 50 tilhørere. Han konstaterer at den ene studente som kom, var svært entusiasitisk og at han trolig vil fortelle de andre hva de gikk glipp av. Dessuten har læreren lovt ham å tipse studentene om å jobbe med Trolltechs teknologi og produkter i sine prosjektoppgaver.

- Vi jobber litt under radaren.

Alle ligger med alle i denne bransjen, og Trolltech er intet unntak. Det ligger litt i Community Manager-jobben å bruke mye tid på enkeltpersoner og små grupper. Kanskje kan den ene personen man snakker med være den rette, og store samfunnsmessige omveltninger starter gjerne med å overbevise noen få nøkkelpersoner om å kjempe for forandring.

Kunnskapskrigeren Yrvin tar opp gjennom årene kjempet mange slag mot Microsoft, være seg skoleavtalen eller produktlåsing med DRM. Han er nøye på å holde seg til fakta når han argumenterer mot Microsoft, men går ikke av veien for ty til spissformulerte verbale knivstikk.

Etter å ha hørt hans skarpe skudd mot programvaregiganten Microsoft, spør jeg hva hans tohodede troll av en sjef synes om hans bombardering av det som tross alt er en partner av Trolltech.

Knut Yrvin legger armene i kors og vil ikke svare, men han åpner munnen og fyrer av en argumentasjonssalve. Jeg må avbryte 3-4 ganger for å gjenta spørsmålet, men det nytter ikke å stoppe denne kunnskapskrigeren. Ikke før jeg spør om det stemmer at Trolltech headhuntet han til jobben som Community Manager. Da blir han stillte et kort øyeblikk, før han bekrefter at; jo, det ble han.

    Les også:

Til toppen