Det "nye" Internettet og kampen om dets sjel

Fysikkens og teleteknikkens lover kan snart komme til å innhente Internett. Da vil i stedet markedets og økonomiens lover overta. Resultatet kan bli et "nytt" Internett fjernt fra det opprinnelige nettets grunnidè. Noen vil synes det er like greit.

Internetts utvikling har vært preget av en økning i antall brukere og mengde av informasjon som formidles i en grad ingen ville kunne tenke seg for få år siden. Det finnes ingen tegn på at dette vil stanse. Tvertom. For å klare å håndtere denne utviklingen må Internett utbedres. Hvordan? Med hvilke konsekvenser? Vil Internetts grunnleggende filosofi - fri flyt av gratis informasjon formidlet gjennom et "dumt" nettverk fra-person-til-person uten unødige mellomledd - overleve denne prosessen?

Først - hva vil forventet utvikling på Internett være?

  • Den sterkeste veksten vil komme innen mobilkommunikasjon. Antallet "dingser" (ikke bare mobiltelefoner) som vil kunne surfe og ta inn informasjon over Internett, er ventet å bli seksdoblet i løpet av de neste ett til to årene. Ved hjelp av disse "dingsene" kan du betale parkeringsplasser, cola fra automaten, dine regninger etc.
  • Helt uavhengig av hvordan det går med Napster, vil "peer-to-peer"-kommunikasjon (P2P) bli en vanligere kommunikasjonsform på flere områder. Det vil også være i tråd med Internetts idè om direkte kommunikasjon person til person.
  • I forlengelsen av P2P kommer også M2M, dvs. kommunikasjon maskin-til-maskin. Det mest sannsynlige anvendelsesområdet vil være direkte bestillinger fra en bedrift til en annen. Dette vil fullstendig automatisere - robotisere - back-office-transaksjoner. EBay gjør dette i dag ved at maskiner automatisk utfører budrunden etter at selger og kjøper har lagt inn sine preferanser.
  • Og selvsagt vil Instant Messaging - prategrupper - øke i omfang og bli gjort tilgjengelig ikke bare på PC-er, men også på interaktiv TV, mobiltelefoner og håndholdte PC-er.

Dette vil skape to problemer.
1) Økningen i antall brukere vil føre til mangel på domene-adresser.
2) Mye av den nye informasjonen som overføres over nettet, for eksempel i form av video-streaming, vil stille helt nye krav til kvalitet og service av leveransen over nettet.

Det første problemet - håndtere flere adresser - synes å bli løst på en grei måte. Den nåværende versjon av Internett-protokollen - IPV4 - kan ha 4 milliarder adresser. Det høres mye ut, men siden for eksempel en bedrift kan ha flere tusen adresser, har man allerede i dag begynt å få mangel på adresser. Neste generasjons Internett-protokoller - IPV6, som er et skifte fra 32-bit til 128 bit pr. adresser - vil gi oss rikelig med adresser for alle de nye Internett-terminalene som kommer: mobiltelefoner, håndholdte PC-er etc.

Det andre problemet - leveransekvalitet over nettet - er adskillig vanskeligere å løse, fordi her kommer markedslovene inn med full tyngde. En kan løse dette ved å la brukerene betale for økt kvalitet av spesille leveranser over nettet - som flertallet av de nye tjenestene jeg nevnte ovenfor vil ha. Dette kan gjøres ved å legge inn "intelligens" i nettverket i form av betalingsmekanismer, sikkerhet, prioriteringer og spesielle støttefunksjoner for video-streaming.

Men vil ikke dette bryte prinsippet om "fri flyt" og skape unødige og fordyrende mellomledd stikk i strid med Internetts opprinnelige idè? Vi har jo allerede "brannmurer" og filtre som begrenser den frie flyt av informasjon. Applikasjoner som samtidig "styrer" trafikken over nettet - ja, det vil kunne begynne å smake av informasjonstyring.

Like fullt har kravet kommet fra den industrien som allerede er i ferd med å innstallere IPV6, nemlig mobiltelefoner. Hvorfor ikke legge inn en tjeneste som kontrollerer hvem som kjøper hva i den forventende M-handel som 3. generasjons mobiltelefoner skaper? Her har både selger, distributør og kunde felles interesser. For kunden vil neppe finne seg i ventetid eller avbrudd på nedlasting av video til mobiltelefonen. Distributøren må ha leveransekvalitet som sitt fremste salgsargument. Selgerne må garantere at informasjonsleverandørenes kunder ikke får fri tilgang til andres informasjonstjenester, altså at nettet må være lukket.

Er det ikke dette som vil gi innholdsleverandørene konkurransefortrinn?

Rent teknisk kan dette løses av Internet2, en ny høyhastighets versjon av Internett med nye protokoller og teknologier med garantert hastighet og kvalitet som er ment forbeholdt forsningsinstitusjoner i første omgang. Men Internet2 kan fort bli kommersialisert som Internet ble. Men hvordan skal en da håndtere det forhold at det blir flere alternative versjoner av Internett - en rask motorvei og en lengre og mer langsom riksvei? Hvordan sikre overgang fra det ene nettet til det andre? Hvordan kan den enkelte bruker skille det ene nettet fra det andre?

Er svaret bompenger? At brukerene betaler for bruk av motorveien, mens riksveien fremdeles er tilnærmet gratis? Vil ikke da hele idègrunnlaget bak Internett bli borte?

Fremtidens Internett står overfor store utfordringer, både teknologisk og markedsmessig. Skal vi få et fremtidig Internett hvor informasjonsflyten begrenses, og kommersialiseringen settes i høysetet?

Til toppen