En av de nye og spennende tjenestene til NTT DoCoMo (NTT) er i-Appli. Av 25 millioner i-mode-abonnenter innehar 4,6 millioner av disse telefoner som er i-Appli-kompatible.
I bunn og grunn er i-Appli en oppgradering av i-mode.
i-Appli er en tjeneste som gjør det mulig for i-mode-abonnenter med i-Appli-telefoner å laste ned opptil 10KB med komprimerte java-programmer til telefonen. NTT har på denne måten gjort det raskt og enkelt å laste ned spill, nytte- og underholdningstjenester. Det nye er at tjenestene kan benyttes når telefonen ikke er koblet opp. I motsetning til WAP, som krever konstant oppkobling, kan japanerne nå briljere med applikasjoner som kan lagres på telefonen og som kan benyttes når brukeren er offline.
Hudsen Soft Company Ltd er et av de store selskapene som utvikler tjenester for i-Appli. Hudsen har siden mars 2000 operert som innholdsleverandør for i-mode-telefoner og har i tillegg seks i-Appli-tjenester i drift. To av i-Appli-tjenestene: "Chakushin Aplli" og "Miracle Golf" er tjenester utviklet eksklusivt for i-Appli. Derimot er spillene "Morita Shogi", "Competition Dojo", "Miracle Quest" og "Miracle GP" egentlig i-Appli-versjoner av opprinnelige i-mode-tjenester.
Skjermdumpen viser overgangen fra i-mode til i-Appli
Det var i januar i år at NTTDoCoMo (NTT) informerte om det videre satsingsområdet for i-mode, kalt i-Appli. Markedsføringen av i-Appli tok utgangspunkt i underholdningstjenester. Tekniske uttrykk som "Java" og "Internett" ble med overlegg ikke brukt i markedsføringen.
Budskapet var enkelt: "i-Appli gjør det mulig å laste ned spill til telefonen!". Last ned spillet, legg på telefonen og trykk i vei med tomlene! Enklere kan det ikke gjøres.
Japanere er forskjellig fra oss her i nord. Suksessen til i-mode ville ikke ha vært mulig her rundt Nordpolen, hviskes det i korridorer. Noe har japanerne lært oss. De siste årene har de lært oss å spise rå fisk og nå lærer de oss om mobilt Internett. Noen liker det ikke, andre elsker sushi. Slik er det også med japanernes "ajmodiale" herjing i Asia og Europa. Selv om mange mener de vil lykkes i Europa, er det japanske og ikke-europeiske ved i-mode ofte tydelig og uunngåelig tilstede i tjenestemangfoldet. For synge- og danseglade japanere har NTT "ajmodisert" Japans underholdningsgren nummer én - det tomme orkester, eller Karaoke.
| Panasonic 503iS |
Yamaha lanserte tidligere i år en karaokebasert i-Appli-tjeneste. Karaokemusikken lastes ned (streames) til telefonen. Tjenesten er foreløpig flyktig og musikken kan dermed ikke lagres på telefonen. Karaoke-listen består av 120 titler og man kan blant annet synge til stjerner som "M" av Ayumi Hamasaki og "Love Machine" av Morning Musume for de som er flytende i Japansk. Tjenesten koster 100 yen i måneden.
Av tjenester som kan forsvare et i-mode-kjøp, er en kjekk liten tjeneste levert av NetVillage. i-Appli-tjenesten kalles "Remote Mail Checker" og varsler brukeren på telefonen når en ny mail venter på PC-en. Selvsagt er "varslingen" en animert dansende pusekatt som smilende og vinkende informerer om ny e-post. Andre fantasirike varslingsobjekter er snart å vente hvis vi tar i betraktning de 828 selskapene som tilbyr informasjonstjenester gjennom i-mode.
i-mode kan ellers tilby 1480 offisielle i-mode-tjenester hvor 59 er i-Appli-kompatible og ytterligere 40.000 er uavhengige nettsteder rettet mot i-Appli-brukere.
Der NTTDoCoMo hjalp den gode japaner godt igang med mobil Internett, står nå bedriftsmarkedet for tur. Bedriftsmarkedet betyr mer penger og større betalingsvilje med hensyn på avanserte SMS-meldinger - "Premium" SMS. "Premium" SMS skiller seg fra standard SMS-meldinger, ved at tjenestene som kjøpes er dyrere, mer avanserte og kan dekke spesielle behov f.eks rettet mot et næringsliv. Det mobile markedet i Japan er bestående av 90 prosent vanlige forbrukere. NTT har i det stille bygget opp en egen avdeling som nå retter seg mot bedriftsmarkedet. 150 ingeniører og konsulenter betjener nå 1000 store selskaper i Tokyo og gir NTT et nesten-monopol når det gjelder utvikling av tjenester for den travle forretningsmann.
For å se NTT i forhold til sine konkurrenter, kan det være en nyttig øvelse å se på hvordan NTT bruker Java. NTT bruker J2ME (Java 2 Micro Edition), men benytter seg av en egenutviklet "profil", der de andre konkurrentene benytter seg av standarden fra SUN (MIDP - Mobile Information Device Profile).
Spesifikasjonen for J2ME består i realiteten av to deler; "konfigurasjon" og "profil". Konfigurasjonen definerer APIet (Application Programming Interface) og profilen definerer brukegrensesnittet og minnehåndtering. Der den oppleste standarden er MIDP benytter i-Appli seg av selskapets originale profil og gjør seg således inkompatible med MIDP-baserte programmer. Dette skyldes minst to grunner. For det første har det en historisk forklaring i det NTT ved lansering ikke kunne støtte seg på andre etablerte standarder, fordi versjon 1.0 av J2ME ikke var lansert. Den andre grunnen kan tilsi at NTT hadde forretningsmessige og teknologiske motiver ved å lansere en proprietær standard. Eksempel dette var kravet om en teknologi som tok seg av applikasjonsleveranse til mobiltelefonene.
Dette innebærer at i-Applis proprietære profil er i konkurranse med MIDP som ble utviklet av selskaper i Europa, Japan og USA med Sun Microsystems i spissen. J-Phone Group og au Group er de sterkeste konkurrentene til NTT og vil støtte J2ME samt satse på industristandarden MIDP. Det må understrekes her at alle enheter (dingser) som støtter MIDP kan kjøre de samme applikasjonenen uavhengig av kommunikasjonsmetode.
The J-Phone Groupe, KDDIs au og PHS (DDI Pocket) teller totalt 15 millioner abonnenter og er så langt forbikjørt av NTTDoCoMos i-mode og nå den mer avanserte Java-baserte i-Appli. Selskapene som satser på MIDP kan bli en sterk konkurrent til NTT. Foreløpig ligger NTT et hestehode foran, men konkurrentene kan ha en bedre teknologi i ermet.
DDI Pocket planlegger lansering av et pakkebasert kommunikasjonstjeneste på mellom 32kbps og 128kbps. Selskapet håper også, ved å sette kapasiteten for komprimerte Java applikasjoner høyre enn 50KB og lavere enn 100KB, å oppnå et viktig teknologisk forsprang i forhold til NTT som kun tilbyr 10KB. Konkurransen topper seg mellom selskapene og det er ikke tvil om at NTT er den klare vinner fra runde nummer en. I runde nummer to ligger allerede NTTDoCoMO klart i tet og denne gangen gjelder kampen Java.
