Det staves BÅDE Internet(t) og internett

Det kom over førti svar på mitt utspill om Internet kontra internett. De inneholdt seks ulike standpunkter, én klar tendens, og en uventet presisering.

Etter å ha lest gjennom alle svarene, skjønner jeg at det finnes seks ulike standpunkter (ikke alle svar lot seg utskille i konkrete standpunkter, derfor regner jeg i avrundede prosent):

  • 26 prosent mener internett er det eneste riktige
  • 21 prosent mener Internet er det eneste riktige
  • 13 prosent mener Internett er det eneste riktige
  • 5 prosent mener internet er det eneste riktige

34 prosent skriver at betegnelsen dekker to ulike begreper: Ett som viser til det globale nett av datanettverk som alle oppfatter som Internett, og ett som viser til en hvilken som helst sammenkopling av datanettverk, eventuelt til den teknologien som benyttes på det globale nettet. Alle i denne gruppen mener at det siste begrepet bør gjengis med betegnelsen internett. Men den deler seg slik i hvordan egennavnet skal skrives:

  • 20 prosent vil ha Internet
  • 14 prosent vil ha Internett

Det er sannsynlig at flere blant dem som bare tok stilling for stor "i" kan si seg enige i at liten "i" kan brukes på et annet begrep. Spørsmålet slik jeg stilte det i den opprinnelige artikkelen dreide seg egentlig bare om det globale nettet av datanettverk. Men den viktigste tendensen hos de som svarte, er at 68 prosent mener at det globale nettet bør betegnes med et egennavn. Bare 32 prosent står konsekvent på liten "i" i enhver sammenheng. Kriteriene som ligger til grunn for resonnementene til fordel for egennavnet er ofte uklare. Bakgrunnen for dette er antakelig det Svein Nestor i Norsk språkråd pekte på: At det ikke finnes klare regler for egennavn på norsk. Til ettertanke har jeg plukket ut to motsatte synspunkter.

Gisle Hannemyr peker på at Internett er navnet på ett helt spesielt nettverk, og at det følgelig skal skrives med stor forbokstav, i likhet med nettverk som Tymnet og Bitnet. Hannemyr mener det for øvrig er feil å bruke betegnelsen internett som et slags synonym for all slags WAN-baserte tjenester - "like feil som å bruke 'xerox' som synonym på 'fotokopi'."

Jarle Aasland i Stavanger Aftenblad forteller at han og kollegene holder seg konsekvent til internett: "Det er ikke et egennavn. Det er naturlig å sammenligne mediet med f. eks telefon, fjernsyn, radio og telefaks. Vi skriver som kjent ikke disse med stor forbokstav."

Et par av de som vil holde seg til liten "i", har en feil oppfatning av etymologien bak det amerikanske ordet. Derfor kan det være nødvendig å presisere at "Internet" ikke betyr "internasjonalt nettverk" men "nett mellom (inter) nettverk".

Den neste tendensen gjelder synet på fornorsking. Hos tilhengerne av liten "i" ønsker over 80 prosent to t-er. Blant samtlige som svarte, er 54 prosent konsekvent for to t-er. Men blant de som oppfatter Internett som et egennavn, er det et klart flertall som står på én "t" framfor to. Disse ser rett og slett ikke poenget med å fornorske egennavnet. De som vil tillate bruken av internett som alternativt begrep til Internett, kan dessuten peke på muligheten for å unngå misforståelser ved å holde seg til den utenlandske og opprinnelige formen på egennavnet.

De som vil bruke internett til å betegne noe annet enn Internet(t), har tre ulike oppfatninger av hva dette skal være:

  • et hvilket som helst nettverk mellom nettverk, også for eksempel en sammenkopling av Novell-nett. En talsperson for dette synet er kollega Arne Uppheim, redaktør i PC World.
  • et IP-basert nettverk av nettverk
  • en betegnelse på den teknologien som ligger til grunn for Internet(t), det vil si ting som TCP/IP, html og så videre.

Fra et rent språklig synspunkt, kan det her bemerkes at det de siste årene er dukket opp to betegnelser som viser til hver sin form for internett, oppfattet som IP-basert nettverk av nettverk: intranett (et "internt internett") og ekstranett (et lukket IP-nett mellom to eller flere samarbeidende organisasjoner). Lesere som har kommentert dette, slår fast at begge betegnelsene bør staves med to t-er og med liten forbokstav.

Jeg har sendt personlig svar til noen av innsenderne, ofte for å diskutere noen synspunkter litt nærmere. Jeg vil gjerne takke alle bidragsytere for interessante og tankevekkende meldinger som er med på å føre diskusjonen videre.

Til toppen