I mangel av andre virkemidler har data- og telebransjen kastet seg over ordet "gratis" for å krafse til seg flere kunder. De aller mest ekstreme betaler til og med penger for at du skal bruke deres produkter og tjenester.
Presset for å lansere stadig billigere, eller helt gratis produkter, gjør også at du betaler på en rekke andre måter, selv om det ikke betyr kroner og øre.
Selv om data- og telebransjen kanskje ynder å fremstille det slik, så driver ikke bransjen etter Moder Teresa-prinsipper. Dermed kan vi begynne å analysere hvor vi som kunder betaler når vi biter på ordet gratis. Her er listen over bransjens ærlige metoder og mer subtile triks for å tjene penger på såkalte "gratis"-tilbud:
1: I endel tilfeller vil selv barn avsløre trikset - lav inngangspris og høy brukerpris. Dette gjelder en lang rekke teletjenester og produkter. De mest ekstreme eksemplene er tilbudene om gratis PC i USA.
2: Handikappede produkter: Du får et produkt gratis, men produktet mangler en (eller flere) svært nødvendig(e) funksjon(er). Dette oppdager du først etter at du har tatt det i bruk, noe som fører til at du ender opp med å kjøpe den fulle versjonen eller tilleggstjenester. Dyrt.
3: Reklame for andre produkter: Om du liker det eller ei, statistikk viser at dersom du bruker et gratisprodukt fra en leverandør, for eksempel Microsoft Internet Explorer, øker sannsynligheten for at du kjøper et annet produkt fra samme leverandør senere. Dette gjelder særlig i databransjen, der produktene fra den samme leverandør fungerer spesielt godt sammen.
4: Beta-versjoner: Ofte betaler du ikke i kroner, men med arbeidsinnsats. Stadig flere brukere tar imot ikke-ferdige produkter og melder tilbake om feil hver gang maskinen deres havarerer. Dette gjelder særlig Internett-produkter, men etter hvert også andre typer programvare.
5: Sett i det litt større perspektivet betaler vi også på mer subtile måter: Når for eksempel Internett-klienter er gratis, er du villig til å bytte klient ofte - gjerne bare for å oppnå mindre forbedringer. Dette fører til et stort press på oppgraderinger og tilsvarende liten fokus på kodekvalitet. For du kan ikke klage på kvaliteten på gratis-produkter. Mange synes det er hyggelig med gratis programvare, men leverandørene lager ikke solide, sikre versjoner for dem som vil betale.
6: Begrenset utvalg: Bruken av subsidierte produkter og tjenester fører også til et redusert utvalg, for det er bare de med dypest lommebok som har mulighet til å gi bort noe gratis i påvente av en fremtidig profitt. Slik fungerer kapitalismen, men i en rendyrket, internasjonal form slik IT-markedet i dag fungerer, utraderer subsidieringen de små leverandørene og reduserer antallet valg du har. I 1995 fantes det hundrevis av nettklienter, nå er det igjen to store og noen få små.
Selv om det finnes noen få hederlige unntak (Linux og endel andre freeware-produkter), burde Forbrukerombudet vurdere å forby ordet gratis...
