(Bilde: Espen Zachariassen)
Montert bilde av NAVs kjernesystem Infotrygd. (Bilde: Espen Zachariassen (montasje))

Nav Prosjekt 2

Dette blir et av de største IT-prosjektene i Navs historie

For 1,3 milliarder blir de nesten kvitt sentralt datasystem fra 1970-tallet. – Derfor blir det skreddersøm.

Det er «Prosjekt 2» i etatens IKT-modernisering regjeringen nå foreslår å starte opp. Dette med en kostnadsramme på 1.316.000.000 kroner, eller drøyt 1,3 milliarder.

– Vi er veldig glade for at regjeringen nå går inn for å fortsette IKT-moderniseringen, og så venter vi fortsatt i spenning på behandlingen i stortinget, sier utviklingsdirektør i Nav Ingunn Midttun Godal til digi.no.

Pengesummen er i tråd med det Nav selv har bedt om, samt ekstern kvalitetssikring fra konsulentselskapet Metier.

Dette blir et av de største utviklingsprosjektene i Nav noensinne.

Etaten som forvalter omtrent én tredel av hele statsbudsjettet har om lag 300 forskjellige datasystemer, hvorav 12 er definert som kjernesystemer.

Montert bilde av NAVs kjernesystem Infotrygd.
Arbeidshesten Infotrygd fra 1970-tallet skal fases ut, men til tross for nytt og moderne system blir enkelte ytelser fremdeles liggende i det gamle systemet... inntil videre.
Et av de viktigste målene med Prosjekt 2 er å få utviklet et helt nytt IT-system, som delvis skal erstatte det tilårskomne kjernesystemet Infotrygd fra 1978.

– Vi skal bygge en ny vedtaksløsning der vi i første omgang løfter foreldrepenger og engangsstønad ut av Infotrygd. Senere planlegger vi å flytte over også sykepenger, men det vil inntil videre fortsatt ligge i Infotrygd, forklarer Godal.

Infotrygd skal således fortsatt leve i mange år videre, men sentrale oppgaver skal flyttes over til det nye kjernesystemet, som skal utvikles i samarbeid med eksterne leverandører.

Det innebærer nye lukrative kontrakter som IT-bransjens konsulentselskaper får kjempe om.

– Saksbehandling delvis automatisk

Nav har store planer å få utviklet en moderne og langt mer effektiv løsning.

– Den skal legge til rette for selvbetjening, der far og mor blant annet skal kunne foreta simulering av utbetalinger. For en betydelig del av sakene vil saksbehandling kunne skje helt eller delvis automatisk. Dette er et viktig skritt i digitaliseringen av offentlig sektor, sier utviklingsdirektøren.

Selv om prosjektet er kostbart, skal det også lønne seg. Nav forteller at de har utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse, som er kvalitetssikret av Metier og som synliggjør hva man kan forvente seg av gevinstpotensial og lønnsomhet for samfunnet.

– Våre planer og kvalitetssikringsrapporten fra Metier er imidlertid ikke offentlig tilgjengelig ennå. Noe av bakgrunnen for det er at vi står midt oppe i et anskaffelsesløp, hvor deler av opplysningene er egnet til å påvirke anskaffelsene, forklarer Godal.

Kjempeprosjekt

– Dette er det desidert største IKT-prosjektet i Nav, forteller utviklingsdirektør Ingunn Midttun Godal.
Hun mener rammen på 1,3 milliarder kroner gir en god indikasjon på prosjektets størrelse.

Forutsatt at stortinget vedtar regjeringens forslag er planen å starte konstruksjon, det vil si programmeringen av ny løsning fra årsskiftet, den 1. januar 2017 med leveranser i henholdsvis 2018 og 2019.

– Nå jobber vi med å forberede oss innenfor begrensningen knyttet til stortingsbehandling. Vi gjennomfører blant annet anskaffelsesløpet, som er knyttet til den eksterne bistanden vi skal ha inn.

Godal peker på at de selvsagt skal sette på Nav sine beste interne ressurser, men at de også vil ha behov for å kjøpe inn konsulenthjelp. Prosjektet vil basere seg på en kombinasjon av uttak på eksisterende rammeavtaler, men også to spesifikke løp med behov for nye avtaler.

– Det er to store anskaffelser som er kjent i markedet. Den ene er på kundesiden av programmet, den andre er rett og slett programmering av den nye vedtaksløsningen.

Kundebiten er nå i tilbudsfasen, med planlagt oppstart fra august. Innkjøp av grunnutvikling eller programmeringen er i prekvalifiseringsfasen men planlagt oppstart noen måneder senere, altså fra høsten 2016.

Derfor skreddersøm

– For uinnvidde må jo innkjøp av datasystemer i milliardklassen fortone seg som ganske fremmed. Må slike løsninger lages fra bunnen av, eller finnes det alternativer?

– De tankene har vi også. Generelt er vi opptatt av å bruke en kombinasjon av standardløsninger, gjenbruk og utvikle nytt der hvor det ikke er mulig å gjenbruke eller finnes hyllevare. I vår portefølje har vi både små og store prosjekter. Dette er det desidert største. Dette skal være kjernen i vår vedtaksløsning, som skal utbetale mange hundre milliarder kroner over mange år. Vi har vurdert spesielt om det finnes standard løsninger eller om andre lands myndigheter har utviklet noe som kan være egnet. Disse vurderingene har vi også fått gjennomført ekstern kvalitetssikring av.

Etter disse vurderingene har Nav konkludert med at de måtte få laget et nytt og eget datasystem.

– Dette er et område hvor det er mer kostnadseffektivt å lage det selv, fremfor å tilpasse en standard løsning. Et konkret alternativ er standardløsninger forsikringsbransjen benytter seg av, de har noen av de samme behovene. Men samtidig er det ikke opplagt hvordan forsikringsbransjen vil utvikle seg fremover, sammenlignet med hvordan ytelser i Norge endrer seg over tid. Det er grunnen til at både vår og en uavhengig vurdering kom fram til at behovene våre er for ulikt det som finnes standard i markedet. På andre områder kan standardløsninger være gode alternativer.

Nav holder som nevnt deler av prosjektplanene unntatt offentligheten inntil anbudskonkurransene er avholdt. Det Godal kan gi oss nå er et overordnet bilde av hva de 1,316 milliardene skal brukes på.

– På et veldig overordnet nivå vil noe gå til systemutvikling, noe vil gå til fagopplæring, noe vil gå til opplæring i bruken av de nye systemene, og noe vil gå til organisasjonsutvikling. I tillegg ligger det inne også en usikkerhetsavsetning i det beløpet. Så lenge anskaffelsesprosessen pågår, kan vi ikke vært helt åpne om alle tall, sier hun.

Spesielt interesserte kan søke opp IKT-moderniseringsprosjektene i den offentlige anbudsportalen Doffin for flere detaljer om innkjøpene.

Må sjonglere flere systemer

Når det nye kjernesystemet er ferdig utviklet og innført, så vil det ta over for mange av oppgavene Infotrygd fra midten av 1970-tallet har vært brukt til, men slett ikke alle.

Det betyr i praksis at noen av Navs saksbehandlere blir nødt til å sjonglere enda flere datasystemer enn tidligere, vedgår Ingunn Midttun Godal.

– Både ja og nei. Våre saksbehandlere må forholde seg til flere ulike systemer. Men organisasjonsutviklingsdelen i Prosjekt 2 er knyttet til å spesialisere forvaltningen med henblikk på å rendyrke miljøer som skal få ansvaret for ulike ytelser.

Når «erstatningen» for Infotrygd foreligger, etter planen med leveranser spredt over 2018 og 2019, blir det først et system for vedtak om foreldrepenger og engangsstønad. Senere er planen å gå videre med sykepenger, men det vil fremdeles ligge noen mindre ytelser igjen i den gamle 70-tallsløsningen.

Til toppen