Dette er bløffen om norsk telekonkurranse

Folk blir lurt til å tro det er skarp telekonkurranse i Norge, mener tele-veteran Nadir Nalbant.

Mange Telenor-kunder vil snart kunne klippe tråden og bindingen til fastnettet helt.

For bare 199 kroner i måneden får de bredbånd på 2 til 3 Mb/s – over mobiltelefonen.

Synes du det høres fristende ut? Ikke hold pusten for dette tilbudet gjelder bare Telenor Sverige. I Sverige er Telenor nå i ferd med å utvide til HSDPA, også kalt Turbo-3G, som gir 2 til 3 megabit i sekundet og til altså bare 199 kroner måneden.

Her i Norge er prisen 499 kroner hos Netcom og 549 kroner hos Telenor – og foreløpig gjelder dette bare vanlig 3G som maksimalt gir 384 kilobit i sekundet.

Dette grelle eksempelet på prisforskjellene får televeteran Nadir Nalbant til å ta et oppgjør med det norske telemarkedet.

Det var da digi.no opplyste ham om hva Telenor kommer med i Sverige at bransjeveteranen kommer med et hjertesukk – og en velfundert og overordnet analyse av det norske telemarkedet.

Nalbant var med på å bygge opp Netcom og startet så mobilselskapet Sense i 1999 ved å leie kapasitet i Telenors mobilnett. Nalbant solgte Sense til det som i dag er TeliaSonera-eide Chess. I fjor startet Nalbant et nytt mobilselskap som vurderte å by på den siste mobillisensen i Norge, men gav opp dette.

– Det er politisk korrekt å si at det er stor telekonkurranse. Politikerne lurer norske telekunder til å tro det fordi det finnes så mange teleselskaper nå. Folk flest vet ikke eller forstår ikke at Telenor og Netcom eier nettene som står bak alle de nye småselskapene og høster mesteparten av inntektene, mener Nalbant.

Nalbant mener at det nye tilbudet på Telenor i Sverige er bare ett av veldig mange bevis på at det ikke er skikkelig konkurranse i Norge: Prisene burde ikke vært mye høyere enn i Sverige.

Han viser til at ikke i noe annet land har det gamle telemonopolet høyere markedsandeler enn Telenor har i Norge. I Danmark har TeliaSonera bare rundt 40 prosent av markedet.

Nalbant mener at vi lurer oss selv når vi ser på for eksempel Telepriser.no, en liste der hans eget Hello-selskap står.

– Med noen få unntak tjener listen av alle de små IP-telefoniselskapene og mobilselskapene småpenger – de slåss om summer som ikke en gang er lunsjpenger for Telenor, mener Nalbant.

Nalbant mener det er én eneste årsak til de høye prisene i Norge: Syv år etter at myndighetene forsøkte å dele ut mobillisenser til flere selskaper, er det fremdeles bare to landsdekkende mobilnett.

To aktører gir ikke skikkelig konkurranse – i Sverige kjemper mange flere om kundens gunst, og spesielt har selskapet 3 vært aggressive og presset ned prisene hardt.

Nalbant er uvanlig ærlig om sin mangel på optimisme rundt konkurransesituasjonen her i Norge, for han sliter med den selv: Hello må både leie mobilnett av Telenor og Netcom og betale for samtaler til og fra deres nett. Hello sliter også med at høye priser for dataoverføringer gjør at deres IP-telefonitjenester er for dyre.

– Vi trenger en tredje aktør som satser. Nordisk Mobiltelefoni og Network Norway bygger nett, men har enten tekniske handikap eller ikke nok penger. Jeg tror det er for sent å bygge et tredje GSM-nett i Norge, Telenor og Netcom er for etablert og går nå videre til HSDPA, påpeker han.

Televeteranen påpeker dog at han synes Nordisk Mobiltelefoni og deres Ice-nett er spennende, men tviler på at det blir noen fullblåst konkurrent til Telenor og Netcom – foreløpig er Ice bare et datanett uten telefoner.

Nalbant trekker – litt motvillig – konklusjonen av sin manglende tro på stor fremtidig konkurrent til dagens duopol: Telenor og Netcoms priser må reguleres ned hardt med lov til nivåene vi ser i våre naboland.

– Jeg synes det som har skjedd fra tilsynet de siste årene har vært bra. Willy Jensen har gjort mye bra, særlig å regulere termineringsprisene. Men det må mye mer til skal vi skape en situasjon med skikkelig konkurranse og rettferdige priser for både de andre aktørene og alle sluttkundene, mener Nalbant.

Han mener også at det er andre ting som må løses opp: I privatmarkedet er bindingstiden bare 12 måneder, men i bedriftsmarkedet er den 24.

Til toppen