Dette er storebrors elektroniske øyne

I snitt omgir du deg med hele 20 kilder som legger igjen elektroniske spor. Her er listen:

Myndigheter og Datatilsynet ønsker debatt rundt elektroniske spor og personvern som menneskerettighet.

Interessene spriker mellom sikkerhetskrav, personvern og offentlighetsloven (krav til innsyn og ytring i offentlige debatter og saksdokumenter).

    Les også:

Som ledd i dette, har Norsk Regnesentral på oppdrag fra Justisdepartementet og Datatilsynet, kartlagt hvilke elektroniske spor vi etterlater oss hva sporene faktisk brukes til.

Dette skal være den mest omfattende kartleggingen gjort i Norge som også presenterer funn fra en undersøkelse om folks kunnskaper og holdninger til personvern. Rapporten på 65 sider er gratis tilgjenglig i pdf-format fra Norsk Regnesentrals nettsted: Elektroniske spor.

Ifølge forskningssjef Åsmund Skomedal i Norsk Regnesentral viser kartleggingen at vi daglig etterlater oss minst 20 kilder til elektronisk spor.

Han beskriver overgangen fra papirløst samfunn til IT-alderen i forhold til sporbarhet på med et sitat fra 1999:

To be in cyberspace is to be recorded. Digital activities are nothing but an ensemble of traces and records. (Sitat fra M. H. Barrera og J. M. Okai, Digital Correspondence: Recreating Privacy Paradigms, International Journal of Communications law and Policy, nr. 3 1999.)

Elektroniske spor faller inn under personopplysningsloven fordi de dreier seg om «opplysninger og vurderinger som kan knyttes til enkeltperson». Et elektronisk spor forteller at noe har skjedd, hvem det dreier seg om og hva som er skjedd.

Her er de viktigste kildene til elektroniske spor, i følge Norsk Regnesentral:

Det er i dag mulig å kartlegge masse personinformasjon i dag gjennom alt fra personnummer, mobiltelefoni, GPRS, elektroniske pasientjournaler, overvåking av pasienter hjemme, kredittkortnumre, biometriske pass med fingeravtrykk eller ansiktsgeometri, filsystemlogger, besøkslister, passering i bomring, e-post til distribusjonslister og betalingstransaksjoner med bankkort.

Gjennom disse kildene kan det være mulig å kartlegge personinformasjon av type seksuell legning, ekteskapelig status, hvor vi befinner oss i den fysiske verden, helsetilstand, sykdom, sykemelding, medisinering, kundeforhold, medlemskap i foreninger og partier, personlige egenskaper og karakteristikk, fysiske adganger, meninger og kjøpsatferd.

Norsk Regnesentral spår at med en utvikling som fortsetter slik, vil flere typer elektroniske spor bli generert som i større grad vil bli koblet til identiteten til sporkilder.

Det er duket for hårfine grenseganger når Stortinget nå skal evaluere og foreslå ny personopplysningslov og ekomlov.

Denne tabellen fra rapporten gir en oversikt over hovedtypene av informasjon som finnes i elektroniske spor:

Til toppen