Dette er teknologi som Intel tror på

Sju IT-selskaper har fått frisk kapital for å hjelpe dem fram i verden.

Prosessorgigantens finansieringsarm Intel Capital har nylig holdt sin tiende årlige samling for toppsjefer, kjent som CEO Summit. Der ble det kunngjort sju nye investeringer, på til sammen 25 millioner dollar.

En investering fra Intel Capital er dobbelt gunstig for selskapene som mottar den: I tillegg til selve kapitaltilskuddet, gir det prestisje å kunne skilte med en investering fra Intel. I sultne og uvitende markeder kan den som «har Intel på sin side» lett overbevise andre om at teknologien man utvikler er verdt å satse på. Det var dette som skjedde med Opticom i Norge i sin tid, da selskapet solte seg i Intels glans, og passet seg vel for å kommentere det faktum at Intel samtidig hadde investert i en rekke konkurrerende teknologier, for å være sikre på å ha vinneren på sin side. Som man husker, tapte Opticom. Det gjorde også de fleste av Opticoms aksjonærer, med unntak av de som også satt i ledelsen for selskapet.

I Opticom-perioden var det ny lagringsteknologi Intel satset på. Nå er selskapets nye SSD-produkter på markedet. Nye investeringer gir en pekepinn for hva Intel betrakter som «inn», altså områder der utviklingen er usikker, men kan samtidig få avgjørende følger for IT i sin helhet.

Selskapene som fikk Intel-kapital i denne runden er:

Joyent, fra California, har som forretningsidé å tilby infrastruktur som tjeneste til dem som vil tilby webapplikasjoner til sine kunder igjen. Joyent satser med andre ord på nettskyen: De har utviklet en serie med virtuelle standardapparater («virtual appliances»), driftsprogramvare som kundene bruker til å mestre sin del av Joyents nettsky, og en «Smart Platform» som automatisk analyserer kundens webapplikasjoner for å avgjøre hva slag infrastruktur de trenger. Selskapet er fem år gammelt. Kundemassen omfatter alt fra USAs største selskaper til Web 2.0-utviklere. Målinger tyder på høy kundetilfredshet, og en Gartner-analyse viser at Joyent-kunder reduserer sine IT-kostnader med rundt 80 prosent. Joyent vil bruke Intel-pengene til produkt utvikling og til å tilby tjenester i flere land.

Active Storage, fra California, tilbyr en plattform for lagring av mediefiler i Apple-miljøer. De har Raid-løsninger rettet mot kreative bedrifter, særlig innen videopostproduksjon, kringkasting, forlag, utdanning og naturvitenskap.

Crucialtec, fra Sør-Korea, utvikler pekeenheter – «Optical Joystick» og «Optical Trackball» – for mobiltelefoner og fjernkontroller til tv-bokser, slik at disse gir bedre opplevelser under surfing på Internett. Investeringen vil gi selskapet anledning til å utvikle neste generasjon av sine produkter.

Gudeng Precision Industrial, fra Taiwan, lager utstyr som inngår i halvlederproduksjon. Investeringen skal bidra til selskapets ekspansjon i (fastlands) Kina.

V-Cube, fra Tokyo, utvikler og markedsfører webbaserte systemer for videokonferanser, og er blitt Japans største tilbyder av slike tjenester. Intel-pengene skal gå til å gjøre tjenesten mer optimal for mobiltelefoner og mini-bærbare, og til å forbedre videostreaming over WiMax, en teknologi Intel har investert tungt i.

NeuString, fra Dubai, leverer løsninger og tjenester innen forutsiende analyse («predictive analysis») til nettoperatører. Løsninger gir et grunnlag for mer effektiv prising og for sanntids målinger av driften. Intel-pengene går til salg, markedsføring og produktutvikling.

Phoenix New Media, fra Beijing, er en datter av Hongkong-kringkasteren Phoenix Satellite Television Holdings. Selskapet driver nettportaler med «velutdannede kinesere» som målgruppe, foreløpig med i overkant av 100 millioner brukere. Portalene er tilgjengelig på vanlig vis og fra mobiltelefon, og tilbyr nyheter, intervjuer, kommentarer og sosiale tjenester.

Intel Capital har siden 1991 investert mer enn 9,5 milliarder dollar i over 1 050 selskaper fordelt på 47 land. Av disse har 175 gått på børs, meds 241 er kjøpt eller slått seg sammen med andre selskaper. I fjor ble det investert 1,59 milliarder dollar. Med unntak for Wimax-selskapet Clearwire, ble 62 prosent av kapitalen investert utenfor Nord-Amerika.

    Les også:

Til toppen