BEDRIFTSTEKNOLOGI

Dette mener IT-ministeren

Fjerning av opsjonsbeskatningen, endringer i delingsmodellen, nei til statlig støtte til IT-Fornebu, ja til bruk av offentlige midler til etablering av brede fora for debatt på Internett, mer åpenhet i forvaltningen og økt fokus på personvernet. Dette er noen av den nye "IT-minister" Lars Sponheims hjertesaker.

Øystein Kvistad og Morten Øverby
16. okt. 1997 - 14:11

Klokka 11:45 presenterte Kjell Magne Bondevik lista over de 19 nye regjeringsmedlemmene for kong Harald. Venstres leder Lars Sponheim blir handels- og næringsminister i den nye regjeringen, og i praksis Norges nye IT-minister.

I et intervju med digi.no før valget la Sponheim fram sitt syn på en rekke IT-politiske spørsmål, og hans uttalelser har ikke akkurat lagt noen demper på IT-næringens forventninger til den nye regjeringen.

Venstres leder karakteriserte blant annet dagens opsjonsbeskatningsordning og delingsmodell som "livsfarlig for IT-bransjen", og skal en ta Sponheim på alvor vil Bondevik-regjeringen føre en politikk som ligger nærmest IT-bransjens egne ønsker.

- Næringslivet innenfor IT sprenger grensen mellom arbeid og kapital fordi kapitalen i disse bedriftene sitter i hodet på de ansatte. Nettopp derfor er vi opptatt av at de ansatte skal kunne ha medeierskap i disse bedriftene, har Venstre-lederen uttalt. Han mener derfor at beskatning av opsjoner på tildelingstidspunktet må fjernes, for å stimulere de ansatte til medeierskap og medrisiko i de nye bedriftene.

- Å beskatte opsjoner er livsfarlig for denne bransjen. Opsjoner gir mindre bedrifter en mulighet i startfasen til å gi sine ansatte en moderat lønn, mot at de får bli med på moroa oppover, mener han.

Det klinger som søt musikk i IT-bransjens ører, og er bortimot ordrett den samme forståelsen av situasjonen som blant andre den sentrale teknologi- og industriinvestoren Terje Mikalsen gjentatte ganger har tilkjennegitt overfor norske politikere.

Venstre har tidligere tatt til orde for å endre delingsmodellen slik at eiere som aktivt deltar i bedriften ikke skal straffes for dette. - Delingsmodellen er en rammebetingelse som særlig rammer IT-næringen hardt. Typisk for IT-bedriftene er at de er små bedrifter med aktive eiere. Delingsmodellen pisker derfor harderere mot IT-bedrifter enn tradisjonelle bedrifter, mener Sponheim.

Tiden vil vise hvorvidt den nye næringsministeren følger opp i posisjon det han har tatt til orde for i opposisjon.

Andre hjertesaker i forhold til IT-næringen er for den nye næringsministeren reduksjon av arbeidsgiveravgiften, som han ser som spesielt hemmende for kompetanseintensive bedrifter. Venstre-lederen mener også at forskning og utvikling bør kunne utgiftsføres med 125 prosent, og at saldoavskrivningssatsen på 30 prosent er urealistisk lav med med dagens raske teknologiske utvikling.

Noe som nok ikke fyller IT-næringen med like stor glede er Venstre og Lars Sponheims uttalte skepsis til et nasjonalt IT-senter på Fornebu.

- Om Staten i tillegg skal inn med penger i et slikt prosjekt, er det høl-i-hue-politikk, uttalte Sponheim til digi.no i august.

Fremfor offentlig medvirkning til et nasjonalt IT-senter på Fornebu, bør det offentlige medvirke til at det opprettes flere regionale IT-vekstsentra som kan virke støttende for nye bedrifter i distriktene, mener han.

- Det er helt utrolig om Staten skal bruke av sine ressurser til å sentralisere verdens mest desentraliserte næring. Noe nasjonalt IT-senter på Fornebu skal det ikke bli med statlige penger i alle fall. IT er en genuint desentralisert teknologi som er interessant for distriktene. Om private interesser ønsker å bygge ut Fornebu, skal ikke vi nekte dem det, men et voldsomt spleiselag der Staten går inn med mye penger er vi imot, sa Sponheim.

For å sørge for et desentralisert nettverk av IT-bedrifter i distriktene, mener Venstre-lederen at grunnleggende teletjenester som det nye høyhastighetsnettet til Telenor, må gjøres tilgjengelig til lave og så like priser som mulig over hele landet. Den nye regjeringen ønsker også å opprette kommunale telestuer der det er tilrettelagt for telependling og videokonferanser.

- Når bedriftene er avhengige av hjernekraft, må bedriftene holde til der hvor folk vil bo, er Sponheims postulat.

Han har også uttalt at offentlige midler bør brukes for å etablere brede fora for debatt på Internett. Det trengs flere ikke-kommersielle nettsteder med bred appell i demokratiets og folkeopplysningens tjeneste, mener Sponheim.

­ Den demokratisk omveltningen med borgernes kamp mot embetsmannsstaten hadde ikke vært mulig uten jernbanen, vegene, dampbåten , telegrafen og post-tjenesten, og jeg mener dagens teknologiutvikling kan gi en like stor omveltning for demokratiet, blant annet i form av mer åpenhet, mener Sponheim, som er opptatt av at teknologien kan hjelpe folk til å «kaste lenkene av papir», og at det nye informasjonssamfunnet gir nye muligheter for folk.

Den nye næringsministeren er bekymret over at den norske delen av Internett domineres i dag fullstendig av noen få, store kommersielle aktører som har til formål å tjene penger. Det vi trenger, ifølge Sponheim, er et offentlig rom som overfører det beste fra journalistikken, bibliotekene og byenes torg til nettet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
På trappene til internasjonal suksess
På trappene til internasjonal suksess

- Det ville være god offentlig informasjonspolitikk og god kulturpolitikk å gi støtte til en utvikling av slike ikke-kommersielle nettsteder, uttalte Sponheim før valget, og la til at han vil ta initiativ overfor Stortinget om en støtteordning for en slik etablering av offentlige rom på Internett. I første omgang bør staten hjelpe kommunene igang i form av forsøkskommuner, der informasjonsteknologién kan testes ut i demokratiets tjenester helt ut i yttergrensene, og hjelpe lokaldemokratiet.

Til tross for at Sponheim har stor tro på informasjonsteknologien, har han også advart mot at IT også kan brukes til å lukke demokratiet. Dette gjelder blant annet hvis elektronisk post ikke tas med i offentlige postjournaler.

Den nye "IT-ministeren" mener dessuten at flere sauebønder burde bli datafrikere: - De er skarpe i hodet og sitter på baken hele vinteren, har den sjølironiske sauebonden fra Ulvik uttalt.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra