Dette skjer på nettet i 1998

Vi gir deg nyhetene før de skjer: digi.no har spurt noen norske nettutviklere hva de tror vil skje med Internett det kommende året.

Bente Sollid,
Digital Hverdag AS:

- De som driver avis må slutte å se på avisen sin som en tradisjonell avis, de som driver radio må slutte å se på stasjonen som tradisjonell radio og de som driver TV må slutte å se på det de driver med som tradisjonell TV, sier Sollid.

Når innholdet i disse mediene blir digitalisert og bits-basert, kommer det til å føre til langt mer krysspublisering mellom de ulike mediene, noe som kommer til å viske ut skillene mellom tradisjonelle aviser, fjernsyn og nettaviser.

- For avisene kommer dette til å være en hodepine. Nettet har vist seg å være et vanskelig sted å ta betalt for nyheter, og annonsemarkedet er fortsatt for lite til å finansiere nettavisene.

Sollid mener at annonsemarkedet kommer til å vokse kraftig også i 1998, men vil være forsiktig med å spå at det i løpet av året vil bli noen handelseksplosjon på nettet. Å ta seg betalt for informasjon vil fortsatt være vanskelig dette året.

- Dessuten vil det bli spennende å se koblingen mellom Internett og TV. Jeg tror denne koblingen må til om Internett skal kunne vokse til å bli et massemedium.

Erling Maartmann-Moe,
New Media Science AS:

- Vi vil få en ny type nettsteder i løpet av kort tid. Fra dagens statiske handelssteder, vil vi gå over til en type transaktive nettsteder der innhold, handel og brukerskapt innhold smelter sammen, sier Maartmann-Moe.

New Media Science arbeider i dag med denne type nettsteder for flere store aktører, og eksempler på dette vil lanseres om en måneds tid.

Også på annonsesiden ser han for seg at det i 1998 vil komme mer avanserte løsninger på nettet.

- Det som i dag kalles annonser på Internett, er egentlig ikke annonser i det hele tatt, slik vi er vant til å tenke oss kampanjeorienterte annonser fra andre medier. Jeg tror derfor at selve annonsekonseptet vil utvikle seg dette året.

Maartmann-Moe tror det i løpet av 1998 vil skje en nærmere sammenkobling av Internett og andre medier. Dette vil gjelde både aviser og fjernsyn, men "databroadcast" er et medium han har spesielle forventninger til.

Håkon Wium Lie,
World Wide Web Consortium (W3C):

Wium Lie er ansvarlig for stilsett-spesifikasjonene hos W3C, spesifikasjoner som vil gi langt flere grafiske muligheter på Internett fremover. Han mener XML og nedlastbare fonter vil være blant de viktigste tekniske nyvinningene på nettet dette året.

- XML gir de som drømmer om å lage egne HTML-tagger en mulighet. Det gjenstår å se hvordan nettleserne vil støtte XML, men på tjenersiden er XML et godt språk for å representere innhold, sier Wium Lie.

Også nedlastbare fonter vil være med på å forandre nettets utseende. I dag må formgivere lage bilder av sine favorittfonter dersom de skal vises på brukernes skjermer.

- Dette er tungvint og utnytter nettet dårlig. Fonter er komprimerte figurer som også kan skrives ut med bra resultat. Nedlastbare fonter vil derfor ikke bare inneholde bokstaver: firmalogoer er en åpenbar anvendelse, spår han, og understreker at begge spådommene avhenger av utplassering av nye nettlesere hos brukerne.

- Og det går som kjent tregere enn det pleide, avslutter han.

Steinar Kjærnsrød,
Intervett AS:

- For meg er det ikke så viktig om web-tv blir noe av eller om jeg kan bestille kinobilletten min via web. Jeg er derimot opptatt av i hvilken grad tilliten til Internett som medium blir ordentlig etablert etter et par år med klondyke-liknende tilstander i Norge, sier Kjærnsrød.

Han ser tegn på at veksten i antall tilknytninger for privatpersoner og bedrifter er i ferd med å flate noe ut, noe han mener er bra for bransjen, og dette kan føre til at alle aktører i markedet kan ta seg bedre tid.

- Internettrushet vi har opplevd i Norge de siste to årene har utvilsomt ført til at alt for mange dårlige og ugjennomtenkte tjenester har blitt sluppet ut. Gjennom dette har bransjen oppnådd å skape et generelt dårlig omdømme og mistenksomhet i markedet overfor alt som har med Internett å gjøre. Dette må en samlet bransje ta ansvaret for, selv om det er stor forskjell på seriøsiteten blant aktørene.

Samtidig kommer verktøyene for å lage enkle hjemmesider for bedrifter og privatpersoner kommer til å bli bedre og mer standardisert, noe som vil dele utviklerbransjen i en lettvekts- og en tungvektsdel.

I nedre ende av skalaen kommer det til å skje en stor avskalling, der en del mindre firmaer vil forsvinne fra kartet, mens de store generelle konsulentselskapene vil komme mer på banen og konkurrere med de spesialiserte Internett-utviklingsselskapene i den øvre enden, mener Kjærnsrød. Innenfor utviklingsselskapene mener han derfor at det vil bli flere oppkjøp.

Til toppen