Dagens Næringsliv:
Krefter i regjeringen og sentrumspartiene er lei av Tormod Hermansen, er hovedoppslaget i Dagens Næringsliv (DN) i dag. Ifølge DN mener regjeringen at "Hermansen har stått i veien for en vellykket telefusjon". Misnøyen kan innebære at Hermansen ikke får lede Telenor når selskapet nå alene går mot delprivatisering og børsnotering.
- Jeg skulle ønske at Hermansen hadde opptrådt så ryddig at vi kunne gi svenskene all kritikk. Men hvorfor i all verden skal han uttale seg om at fusjonen ikke går, om eierne og om ministre? Han har gjort en god jobb med Telenor. Men nå er han så sliten at han glemmer å opptre i den rollen han har. Det bidrar ikke til å styrke våre posisjoner når vi skal påtale uryddighet fra svenske styremedlemmer og de svenske topplederne, sier en av Dagens Næringslivs kilder i et av regjeringspartiene.
Under tittelen "Farsens finale", skriver DN på lederplass at henleggelse av fusjonsplanen var den mest fornuftige løsningen av to mulige. Alternativ to var å bytte ut store deler av ledelsen og styret. DNs lederskribent konkluderer med at "mangt kan læres av denne utrolige historien - blant annet at politikk og butikk ikke er noen god blanding."
Kommentator Sverre Strandhagen i samme avis, skriver at regjeringen "kan ha gjort en kardinalfeil ved å la departementsråd Per Sanderud lede forhandlingene med svenskene" om fusjonen. I stedet for forhandler skulle Sanderud vært den som kontrollerte at ingen tabber ble gjort, mener Strandhagen, som også reiser et overordnet spørsmål til statsminister Bondevik: - Har Samferdselsdepartementet hatt gode nok ressurser til å håndtere en så stor og kompleks sak som telefusjonen?
Ellers konstaterer DN at topplederne i Telenor reagerer med en blanding av skuffelse og lettelse da det endelige bruddet kom i går. - Vi har ventet på dette en stund. Denne avklaringen gir oss en motivasjonseffekt, sier strategidirektør Ingvald Fergestad i Telenor til avisen.
I Sverige ser man to årsaker til fusjonsbruddet, ifølge DN: - Nordmennenes nasjonalistiske holdninger og Tormod Hermansen.
- Det var bedre å mislykkes enn å fortsette, sa Sveriges næringsminister Björn Rosengren, som ifølge DN konkluderte med at det var "bedre å være en av taperne i landskampen, enn å akseptere den tolkningen Norge har gjort av aksjonæravtalens stemmerettsregler for styret."
Aftenposten:
"Gjensidig mistillit sprengte fusjonen" er tittelen på Aftenpostens hovedoppslag i dag. Avisen slår fast at fusjonen veltet på grunn av eiernes ulike mål og toppledere som mistrodde hverandre.
"Forutsetningen for ethvert norsk-svensk samarbeid må være gjensidig respekt for at partene er likeverdige. Det er ubegripelig at man på svensk side, anført av styreformann Jan-Åke Kark og næringsminister Björn Rosengren, ikke har skjønt det", skriver Aftenposten på lederplass.
Landets største regionalavis varsler også storoppvask for regjeringen: Opposisjonen på Stortinget er misfornøyd med Bondevik-regjeringens forarbeid i forbindelse med fusjonen. Arbeiderpartiet mener regjeringens innsats "har vært skadelig for landet" - intet mindre - men likevel frykter ikke Regjeringen mistillitsforslag. - Lederne i opposisjonen har hele tiden blitt orientert om prosessen. Dessuten er Regjeringens forståelse av avtalen blitt fremlagt både for Stortinget og Det svenske næringsdepartementet, sier Bondevik .
Aftenposten tar opp igjen svenskenes utilslørte mobbekampanje av Tormod Hermansen - en kampanje "som går langt inn i den svenske regjeringen", ifølge avisen. Kilder hevder overfor Aftenposten "at den omfattende Hermansen-kritikken var godkjent av statsminister Göran Persson, som i klartekst skal ha uttalt at Hermansen skal vekk."
Et lengre og oppsiktsvekkende intervju med tidligere kommunikasjonsdirektør i Telenor og Tormod Hermansens nære rådgiver, Heidi Kvernvik, underbygger påstandene om utbredt mobbing fra svensk side mot Hermansen:
Kritikken mot Hermansens utseende ble, ifølge Kvernvik, fremsatt direkte overfor ham på interne møter: "Du ser jo ikke ut, fikk han høre. En dag oppdaget han at svenskene hadde engasjert et "hodejegerfirma" for å vurdere hans kvalifikasjoner som konsernsjef", skriver Aftenposten. Hermansen bekrefter overfor avisen at han plutselig en dag fikk besøk av et amerikansk konsulentfirma, som hadde fått i oppdrag fra det svenske næringsdepartementet, ikke styret, å sjekke ut hvordan fusjonsprosessen ble ledet.
"Styreformann Kark har opptrådt som "nyttig idiot" for det svenske næringsdepartementet", tordner Kvernvik, som legger til at hun ikke fikk "noe overbevisende inntrykk av hans intelligens."
Kvernvik mener at mange av problemene skyldes at den tidligere Telia-sjef Lars Berg, som forhandlet frem fusjonsplanene med Hermansen, "ikke hadde makt i sitt eget selskap - og heller ikke ryggdekning."
- Berg orienterte verken næringsdepartementet eller sin nestkommanderende Stig-Arne Larsson, den reelle sjefen i Telia, om planene, ifølge Kvernvik. Verken Larsson eller departementet ønsket fusjonen, og dermed la de hele tider kjelker i veien, påstår Kvernvik overfor Aftenposten.
Hun beskriver Larsson og det svenske næringsdepartementets Dag Detter (styremedlem) "som maktpersoner som ikke stikker seg frem. Men Detter kunne ha et voldsomt temperament i lukkede rom."
Hun påstår også at det var svenskene, ikke nordmennene, som til stadighet lekket til mediene.
- I en periode ringte svenskene Hermansen midt på natten for å diskutere. De satte inn nye folk på "nattskiftet", mens dag-forhandlerne sov, forteller Kvernvik om det skitne spillet som skulle føre til Hermansens avgang.
VG:
"Landskampen alle tapte", er tittelen på VGs leder dagen derpå. Avisen ser begravelsen av det som skulle være et samarbeidsprosjekt "som en stor lettelse". På tross av den store enigheten om at en fusjon mellom Telia og Telenor ville vært en riktig industriell satsing, fantes det ikke tilstrekkelig vilje til å føre den frem, konstaterer VG, som nå spår et Svarteper-spill "som bare kan påføre de to selskapene ytterligere banesår og tap."
Avisen roser samtidig de norske politikerne for en samlet opptreden, men legger til at det "vil med god grunn bli satt spørsmålstegn ved Regjeringens politiske håndverk. Uavhengig av svenskenes lite tiltrekkende rolle i saken, har regjeringen et stort ansvar for at det gikk som det gikk, og at fusjonen endte som en ren farse."
På nyhetsplass skriver VG at samferdselsminister Dag Jostein Fjærvoll inntil det siste var "villig til å ofre konsernsjef Tormod Hermansen for å redde fusjonsavtalen." Både Björn Rosengren og Kjell Magne Bondevik bekrefter at Hermansen kunne kastes - forutsatt at svenskene aksepterte den norske tolkningen av aksjonæravtalen for det sammenslåtte Telia/Telenor. Bondevik avviser imidlertid overfor VG "at det var konkrete forhandlinger med Sveriges næringsminister der Fjærvoll skal ha tilbudt svenskene Hermansens hode på et fat."
Landets største avis avslører også at Tormod Hermansen skal ha mistet tilliten til fusjonen allerede i september, og at han på tampen av prosessen engasjerte sitt omfattende nettverk til å sette igang en fisjonsprosess - frontet av blant andre hans betrodde medarbeidere Heidi Kvernevik og Jan Kåre Pedersen. De omtaler fusjonen som død i flere medier og i bakgrunnssamtaler med journalister. "Prosessen er destruktiv og selvforsterkende. Den lar seg ikke stoppe", skriver VG, før avisen siterer en av sine mange anonyme kilder: "Som du vet, Tormod Hermansen har vært ute en høstdag før. Dette er en skitten maktkamp. Tormod Hermansen har faen ikke til hensikt å tape den."
Slik sett kom ikke gårsdagens resultat som noen overraskelse.
VGs hovedoppslag dreier seg også om Hermansen. Avisen forteller at selv om Hermansen ikke vil benytte seg av fallskjermen som sikrer ham ti millioner kroner dersom han må fratre som konsernsjef i "TeliaNor".
- Ikke tale om; klart jeg ikke kan ta imot de pengene der. Det blir ingen fallskjerm på meg, fastslår Hermansen overfor VG.
Dagbladet:
Avisen som reklamerer for sine ":sterke meninger" er ikke mer radikal på lederplass enn at den slår fast at det nå er Høyre som sitter med nøkkelen til Bondevik-regjeringens skjebne etter at telefusjonen brøt sammen i går: "Jan Petersen lar regjeringen sveve i det uvisse ved å holde alle muligheter åpne for reaksjoner i Stortinget. Petersen inkluderer dermed muligheten for at Høyre fremmer eller støtter et mistillitsforslag. Han slår, i likhet med Frp-leder Carl I. Hagen, kategorisk fast at regjeringen er lurt trill rundt av sin svenske motpart. Petersen mener at det ikke er tilstrekkelig til å redde regjeringen at den ærlig og redelig er blitt lurt. Den må også overbevise Høyre om at den har gjort alt man kan forlange for å hindre at den kunne lures. Carl I. Hagen slår kategorisk fast at han ikke er på regjeringsjakt. Dermed avgjør Høyre."
På nyhetsplass følger avisen opp med en dekning som indikerer at det er en sterkt svekket Bondevik-regjering "som vakler inn i år 2000", selv om Hagen som sagt ikke er på regjeringsjakt. Foruten Petersens ramsalte kritikk av regjeringens arbeid, istemmer Arbeiderpartiets Karl Eirik Schjøtt-Pedersen at "det er gjort for dårlig håndverk i denne saken."
Flere partier ser for seg, ifølge Dagbladet, at det blir laget en redegjørelse om teleskandalen som først sendes til en komité, sannsynligvis samferdselskomiteen, for så å behandles i Stortinget i januar/februar.
"Viljen til regjeringsjakt avhenger om flertallet finner nok krutt i saken til å fremme mistillit. Men ikke minst må Ap og Høyre se seg tjent med at Bondevik går og Jagland kommer nå, halvannet år før stortingsvalget", skriver Dagbladet.
Avisen siterer forøvrig statsminister Kjell Magne Bondevik på at han ikke har noe å utsette på sin samferdselsstatsråds innsats i fusjonssaken.
- Jeg har ikke noe å bebreide Fjærvoll. Han har jobbet med kraft og overbevisning, sier Bondevik til Dagbladet.
Dette følges forøvrig opp av anonyme regjeringskilder i Sverige, der Fjærvoll karakteriseres som "en jævli' trivelig og hederlig person som holder sitt ord. Det er den viktigste egenskapen en politiker kan ha." Tormod Hermansen får ikke like godt skussmål: "Han er uforsonlig, hensynsløs og slett ingen hyggelig mann. Vi liker ham ikke", sier kilden til Dagbladet.
Avisen skriver på kommentarplass at det eneste elementet den svenske og norske regjering har ære av, er at de "er blitt enige om å avstå fra rettssak, voldgift og gjensidige anklager."
Dagsavisen:
Eks-Dagblad-redaktør Steinar Hanssons avis, Dagsavisen, nevner ikke telefusjonens sammenbrudd med et ord på lederplass - der er det teaterskolens pengemangel som bekymrer mest. Avisen koster imidlertid på seg to setninger i en "minileder", der man minner om den britiske næringslivstoppen som uttalte at det er tre måter å løse innfløkte finansielle konflikter på: "The right way, the wrong way and Norway".
På nyhetsplass spanderer Dagsavisen fem sider på fusjonsfadesen. I hovedoppslaget avslører avisen at den norske utgaven av teleavtalen er ulik den svenske på sentrale punkter. Årsaken, ifølge Dagsavisen, er at den originale avtalen er skrevet på engelsk - og at de norske og svenske oversettelsene er ulike. "Hadde avtalen blitt riktig oversatt til svensk, kunne Jan-Åke Kark trolig aldri ha trumfet sin vilje igjennom på styremøtet 8. desember", skriver Dagsavisen.
I den svenske avtalen står det at "Parterna skall göra allt de kan för att tillse att Bolagsordningens regler bringes i överenstemmelse med Avtalet", mens nordmennene har oversatt passusen til "Partene skal [...] sørge for at bestemmelsene i denne Avtalen implementeres i Vedtektene".
Den svenske forståelsen er en misforståelse, den norske forståelsen er korrekt, fastslår Dagsavisen og dokumenterer det med å gjengi den originale engelske teksten: "the parties hereto shall [...] implement the provisions of this Agreement[....]"
Når Rosengren hevder at den norske regjeringen har feilinformert stortinget, støtter han seg til den svenske - og feilaktige - oversettelsen, skriver Dagsavisen i et av de mer oppsiktsvekkende oppslagene i dagens aviser.
Les også digi.nos dekning:
Alt om telefusjonen
