Hva kan Norge tjene på offentlige IT-investeringer?
Det er dårlig med statistikk på området, men nå har fornyingsdepartementet (FAD) utarbeidet et notat, med eksempler på hva hvilke gevinster fornyingstiltak kan gi offentlig sektor.
digi.no har fått tilgang på brevet fra FADs avdeling for IKT og fornying, rettet særskilt mot deres statsråd.
Her oppgis det at hensikten er å kunne bruke eksemplene blant annet i taler og lignende.
Og det er ikke småtterier IT-investeringene kan føre til av innsparinger. Dette er noen av suksesshistoriene og beregningene IT-ministeren oppfordres til å bruke i sine taler:
- Behandlingstiden til Lånekassen er halvert fra 16 til 8 dager gjennom nettjenester og andre fornyingstiltak. Dette har også redusert antall telefonhenvendelser fra 1,5 millioner i året til rundt 450.000. 50 millioner kroner er spart hvert år. Som en følge av dette har Lånekassen kunne redusere bemanningen med om lag 15 prosent.
- 800 årsverk er spart ene og alene som følge av at Skatteetaten begynte å tilby ferdigutfylt selvangivelse på nett. Etaten er offentlig sektor største utgiftspost hva gjelder skjemavelde, med rundt 70 prosent av alle offentlige skjemaer.
- Offentlig sektor har sluppet å punche inn 45 millioner skjemaer som er sendt inn via rapporteringsportalen Altinn siden 2004. Den samme portalen har spart næringslivet for 663 årsverk.
- Bare for moms-rapportering via Altinn slipper Skatteetaten å sende over 1 million innbetalingsblanketter for MVA hvert år. Her spares både porto, papir, trykkerikostnader og årsverk. 9 av 10 næringsdrivende rapporterer moms via portalen.
- Skatteetaten sparer også mye på at folk blir såkalt eAktør, det vil si at de godtar å ikke få selvangivelse og skatteoppgjør tilsendt på papir. 340.000 innbyggere har til nå valgt dette.
- Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) regner med at innføring av elektronisk frikort for egenandeler vil redusere antall personer som jobber med frikort fra 200 til 50 årsverk i løpet av tre til fem år.
- Dette viser at det kan være store ressurser å spare på å ta i bruk elektroniske tjenester, heter det i notatet.
Man kikker også på naboland, som Danmark, for inspirasjon til ytterligere innsparinger. København kommune har beregnet at dersom innbyggerne deres bruker nettjenestetilbudet koster det kommunen i snitt 3 danske kroner. Hvis den samme personen møter opp personlig i en skranke, er snittkostnaden for å betjene en henvendelse på 80 kroner.
Det eneste negative punktet i oversikten er at innføring av store komplekse IT-løsninger innebærer at man må bemanne opp på andre områder. Dette skyldes nødvendig drift og forvaltning av løsningen, samt brukerstøtte internt og eksternt.
- Selv om oppgavene forsvinner i etaten blir de ikke borte. De oppstår et annet sted og krever annet - og ofte mer kompetent personell, oppgis det. Dette har de dessverre ikke beregnet tall for.
Ingen av punktene berører potensialet med innføring av høyere sikkerhetsnivå i offentlige nettjenester. Det er klart at her er det enorme innsparingsmuligheter for både stat og kommune. Det er imidlertid først når den offentlige ID-portalen og MinSide tilbyr PKI-autentisering at nettjenester som behandler sensitive personopplysninger kan begynne å komme på plass.
Les også:
- [05.03.2010] Ap-topp vil ha omkamp om moms på e-bøker
- [23.02.2010] Difi snuser på «eForvaltning 2.0»
- [26.11.2009] ID-porten og MinID 3.0 er klar
- [27.10.2009] Ros til Norge for e-forvaltning
- [13.10.2009] Drysser millioner over eID og e-handel
- [05.10.2009] IT må inn i regjeringserklæringen
